Handikapforbundet: Norge har kommet kort

– Til tross for at mange velferdsordninger er på plass, så har vi kommet veldig kort i Norge med å likestille funksjonshemmede med andre, sier leder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.

Nordiske land ligger langt framme på de fleste likestillings- og velferdsområder, men Brandvik mener vi er kommet langt kortere på likestilling for funksjonshemmede enn for eksempel mellom kjønnene.

Stort gap å tette

Hun viser til flere eksempler på hvor stort gap som må tettes:

• Rundt 80 prosent av norske grunnskoler er ikke utformet slik at de er tilgjengelig for funksjonshemmede.

• Over 60 prosent av funksjonshemmede fullfører ikke videregående skole.

• Andelen funksjonshemmede i arbeidslivet har gått noe ned de siste årene, til 44 prosent.

Vekt på menneskerettigheter

Regjeringen la for et år siden fram strategien «Et samfunn for alle», med sikte på økt likestilling for funksjonshemmede i Norge i perioden 2020–2030. Det er satt av sju millioner kroner på statsbudsjettet for at dette skal videreutvikles til en handlingsplan.

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande sier at regjeringen til våren dessuten vil legge fram en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.

– Jeg er opptatt av at vi må høre mer på dem dette gjelder, og på at det handler om menneskerettigheter, sier statsråden.

Flere trenger personlig assistent

Brandvik i Handikapforbundet gir honnør til Skei Grande for å være så tydelig på at dette handler om menneskerettigheter og likestillingspolitikk, og ikke om å «trøste og bære». Likevel mener hun det går for sakte på mange felt.

– Det gjelder også tilgangen til rettighetsfestet, brukerstyrt personlig assistent (BPA). Altfor mange får ikke dette, og låses til å være hjemme uten å kunne delta i samfunnet. Vi anslår at det er 14.500 funksjonshemmede i målgruppen, så det er en klar underdekning når bare 3.800 har fått innvilget BPA, sier Brandvik.

Hun mener kommunene altfor ofte tyr til hjemmebaserte tjenester, som er billigere å drifte, framfor å tilby den fleksibiliteten en personlig assistent innebærer.

Solberg kritiserer kommunene

Statsminister Erna Solberg er skuffet over at innføringen i 2015 av lovfestet rett til BPA, er blitt for dårlig fulgt opp, til tross for at kommunene er tilført ekstra midler.

– Vi ser at det i mange kommuner blir utvist stor kreativitet for å slippe unna å tilby BPA. Noen synes å mene at den enkelte ikke kan ta disse valgene selv, at det er myndighetene som skal ta de valgene for dem. Dette er blant de temaene vi vil jobbe med i den likeverdsreformen vi holder på med, sier Solberg.

Et regjeringsnedsatt utvalg for å forbedre BPA-ordningen vil konkludere neste høst.

Har utdanning, blir forbigått

Solberg sier at det er vanskelig å tallfeste hvor langt likestilling for funksjonshemmede er kommet i Norge, men erkjenner at det «fortsatt mangler like rettigheter for funksjonshemmede på en del områder»

– Vi vet jo at noen er avhengig av hjelpetiltak for å kunne leve likestilte liv med andre, og at dette er for dårlig i dag, sier Solberg.

Hun sier at en av grunnene til regjeringens inkluderingsdugnad i arbeidslivet, var en tydelig beskjed fra unge funksjonshemmede om hvor vanskelig det er å få jobb, «selv for de som har både en, to og tre mastergrader».

– De opplever at arbeidsgivere ikke klarer å se forbi at de som arbeidssøker hører dårlig, ser dårlig eller sitter i rullestol. Det gjør dessverre at selv mange som er høyt kvalifiserte og har relevant erfaring, opplever å bli gående i midlertidige stillinger, sier statsminister Erna Solberg.

LES MER:

[ Statsministeren: Uten at funksjonshemmede får bedre livsvilkår, ryker FNs bærekraftsmål ]