Passkrav får så ørene flagrer

I årevis har en liten detalj i dagens passforskrift vært en verkebyll for flere av landets muslimer og sikher: Kravet om å vise begge ører på passbilder. Tanken bak ørekravet er at det skal bidra til sikker identifisering av passinnehaver. Men for personer som mener det er en religiøs plikt å bære hodeplagg som dekker ørene, er påbudet problematisk.

LES OGSÅ: Sikher kvier seg for å ta av seg turban på passfoto

Ører stikker ut

Fatema Al-Musawi er blant dem som kan nikke gjenkjennende til dette. Studenten ved Universitetet i Stavanger er selv muslim og bærer hijab. Selv har hun vært «heldig» og sluppet unna passforskriftens ørepåbud. Hun skaffet seg nemlig pass like før Justis- og beredskapsdepartementet la til presiseringen i 2014.

Hun kjenner imidlertid mange muslimske kvinner som har latt seg avfotografere med ørene stikkende ut fra hijaben i senere tid, tross religiøse kvaler.

– Flere har vegret seg for å bruke pass som identifikasjon, ettersom de synes dette er veldig ubehagelig. Noen synes det har vært en krenkelse og et angrep på religionsfriheten, noe jeg har full forståelse for, sier hun.

Krever kravet bort

Både sikher og muslimer har siden 2014 henvendt seg til departementet og bedt dem om å fjerne endringen i passforskriften. Over 3.600 underskrifter fra personer med samme bønn ble overlevert daværende justisminister Tor Mikkel Wara i mai fjor. Flere har dessuten reagert på at ørekravet ble innført uten høringsrunde.

Når ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort i disse dager skal utarbeides, er det én ytring som går igjen i høringen: Dagens ørekrav må bort.

«Kravet om synlige ører på ansiktsfoto bryter med religionsfriheten», skriver Muslimsk Fellesråd Rogaland. Også Muslim Forum Sandnes og Sikhs & Punjabis of Rogaland er blant dem som reagerer på ørepåbudet.

Organisasjonen Sikhsamfunn i Norge har i sitt høringssvar påpekt at dagens vektlegging av ører rent sikkerhetsmessig er uheldig da ørene enkelt kan manipuleres gjennom kirurgisk inngrep. Ørenes informasjonsverdi på bilder er dessuten begrenset, all den tid fotografiene til pass og ID-kort tas rett forfra, mener de.

LES OGSÅ: Fjerner all tvil om religiøse hodeplagg

– Stor inngrep

I høringsnotatet går det fram at departementet selv er åpen for å skrote dagens ordning, men også for å videreføre praksisen.

Sistnevnte er skuffende, synes Ingrid Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). De representerer 15 medlemsorganisasjoner i Norge, og sammen med sentrale sikher i Norge har de i flere år prøvd å komme i dialog med departementet for å få dem til å spisse ørene.

– Kravet om å vise ørene er et uforholdsmessig stort inngrep i religionsfriheten, og sikher er blant dem som er særlig berørt, sier hun til Rogalands Avis.

Også muslimen Fatema Al-Musawi mener ørekravet er et brudd på religionsfriheten, og synes det er problematisk at den ikke respekteres.

– Jeg synes det er synd at vi i større grad beveger oss mot et mer livssynsnøytralt samfunn, når vi tidligere har snakket om at vi ønsker å være mer livssynsåpne. Forskjellen handler om hvordan en som menneske i det offentlige kan utøve sin religionsfrihet, og i dette tilfelle blir det begrenset, sier hun.

Nonner og sikher

I Norge anslår Ingrid Rosendorf Joys at det finnes om lag 250 sikher som bærer turban. Hodeplagget er obligatorisk for menn og er tett knyttet til deres identitet og har en dyp, åndelig betydning.

– Du kan ikke bare ta en turban av og på hodet når du skal gjennom passkontrollen. Det er en ganske omstendelig rituell prosess hvor du må rulle av flere meter med stoff, sier hun.

Også katolske nonner som bærer religiøse hodeplagg kan ha kvaler med å vise ørene sine, ifølge henne.

LES OGSÅ: Frykter nikabforbud vil fremme hat mot hijabbrukere

Lite utbredt

Departementet har på sin side argumentert med at synlige ører er viktig for å kunne foreta en sikker identifisering. «Ørene er like unike som fingeravtrykk», heter det i høringsnotatet.

Sikkerhetsaspektet er et argument som verken STL eller flere av de andre høringsinstansene kjøper. Kravet om å vise begge ører på passfoto finnes kun i Norge og Frankrike, hevder de. I andre land, som USA, benyttes biometrisk teknologi – også kalt biometri. Denne metoden gjør det mulig å foreta automatiserte søk basert på ansiktsgjenkjenning i passregisteret.

Synlige ører er heller ikke et minstekrav fra FNs luftfartsorganisasjon ICAO.

Et særskilt behov

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skriver i høringssvaret sitt at de ikke kan se at departementet har begrunnet hvorfor Norge har et behov som andre land ikke har når de krever å se synlige ører på passfoto.

Ved innføringen av nye pass og nasjonale ID-kort i 2020, vil automatiserte «en-til-mange»-søk mot ansiktsfoto i passregisteret bli gjennomført for alle søkere. Politidirektoratet mener at det også etter 2020 vil være behov for synlige ører på pass- og ID-kortbildene. Årsaken er at det i 2020 vil bli innført automatisert ansiktsgjenkjenning for alle pass-søkere, og dette gir ikke helt entydige resultater.

---

Passforskrift

• Dagens passforskrift:
• Krever at passbildet skal sikre gjenkjennelighet og at bildet kan brukes til ansiktsgjenkjenning i en kontrollsituasjon.
• Begge øyne og ører skal være synlige, og briller og hodeplagg må ikke benyttes.
• Etter en unntaksbestemmelse gjør at personer av religiøse eller andre særskilte grunner kan bruke hodeplagg på fotografiet når det er grunn til å anta at tilsvarende hodeplagg vil bli brukt i framtidige kontroller.
• Bestemmelsen presiserer at hodeplagget ikke må tildekke noe av ansiktet eller mer enn nødvendig av hodet, og at begge ørene skal være synlige.

---