‘Sniklegaliserer’ marihuana gjennom reseptblokken

Stadig flere land liberaliserer nå reglene for bruk av medisinsk cannabis. Blant annet har alle Canadas ti provinser, samt 24 delstater i USA, legalisert bruken av medisinsk cannabis (se faktaboks).

Samtidig som flere bruker cannabis medisinsk er holdningene til cannabis-bruk i ferd med å mykes opp. Sist fredag tok britiske The Guardian på lederplass til orde for mer forskning på medisinsk cannabis, og denne uken trykket den amerikanske avisen New York Times en helsides annonse for medisinsk marihuana. Annonseringen følger tett på en lederspalte i avisen, som tok til orde for nasjonal legalisering av stoffet.

– Det har gått mer enn 40 år siden Kongressen innførte det nåværende forbudet mot marihuana, og påførte stor skade på samfunnet gjennom å forby et stoff langt mindre farlig enn alkohol. De føderale myndighetene bør oppheve forbudet mot marihuana, slo avisen fast på lederplass.

To bruksmåter. Også Norge har legalisert bruk av medisinsk cannabis, men ikke på samme måte som i USA. Her er sprayer som inneholder cannabis lov for særskilte pasientgrupper, men det er ikke vanlig å få resept på å røyke stoffet.

– Selv om medisinsk cannabis er mye brukt i USA, brukes det i liten grad i resten av verden, forteller Jørgen Bramness, lege og professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Han ser de medisinske argumentene for bruk av medisinsk cannabis som gode. Likevel mener han det blir feil å bruke de samme argumentene slik det gjøres i USA: Der brukes medisinske argumenter som ledd i kampen for å legalisere cannabis.

– Reseptblokken bør ikke brukes som en vei mot å legalisere cannabis. I USA ser vi at mye av den medisinske bruken av cannabis har vært en legalisering via bakdøra. Utbredelsen har også vært drevet fram av folk som ønsker legalisering, sier legen.

«Medisinsk rar». Bramness understreker at begrepet medisinsk cannabis anvendes om to bruksmåter: Det er den vanlige, medisinske bruken av syntetisk framstilte deler av cannabis, som gjerne inntas i tablett- eller sprayform, som er lov i Norge.

– Måten vi bruker medisinsk cannabis slik vi gjør det i Norge er helt vanlig og fullstendig ukontroversiell. Syntetisk framstilling av cannabis til medisinske formål brukes på samme måte som morfin og andre ekstrakter fra naturen som vi bruker medisinsk, forteller han.

Det er den andre bruksmåten, inntaket av cannabis gjennom røyk eller mat som er spesielt utbredt i USA, som er kontroversiell. UiO-professoren har liten tro på at denne bruksmåten vil innføres i Norge.

– Røyking av cannabis er en doseringsform som medisinsk sett er rar. Det er vanskelig å dosere rett mengde gjennom å røyke det, eller putte cannabis i maten, sier Bramness.

Legitimeringsmåte. Forskerkollega Sveinung Sandberg, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, fant i en undersøkelse fra 2012 at selvmedisinering var hyppig brukt som argument blant hasjbrukere. Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen intervjuet han hundre cannabisbrukere. Mange hevdet de brukte stoffet av medisinske grunner.

Sandberg tror tilbøyeligheten til å snakke om cannabis i medisinske termer har kommet til Norge gjennom den internasjonale bevegelsen.

– Mange av de ressurssterke cannabisbrukerne leser mye på nettet, og får inspirasjon fra den store, medisinske cannabisbevegelsen, forteller han.

Kriminologiprofessoren er likevel ikke sikker på at medisinske årsaker var den eneste årsaken til hasjrøyking blant dem de studerte. Selv om hasjrøykerne selv forteller sterke historier om at cannabisen hjelper, viser han til at medisinske argumenter kan være en måte å legitimere bruken.

– Det er lettere å si at man røyker hasj, fordi man har ADHD-lignende symptomer, enn å si at man røyker hasj fordi man er avhengig av rusen.