Voldsom økning i terrordrap

Tross forrige fredags grusomme IS-terror i den franske hovedstaden, er Europa fortsatt en relativt fredelig øy i terrorsammenheng: De siste 15 årene har over 97 prosent av alle terrordrap skjedd i ikke-vestlige land.

Terrorangrepet i Paris var med sine 129 dødsofre det dødeligste i Europa siden mars 2004, da en al-Qaida-inspirert terrorcelle gjennomførte bombeaksjoner mot fire pendlertog i Spanias hovedstad Madrid. Tilbake lå 191 døde og over 1.600 skadde.

Rekordhøyt

Årets Global Terrorism Index Report bekrefter at 2014 ble det blodigste terroråret noen gang, med nesten 33.000 drepte. Det er en dramatisk økning på mer enn 80 prosent bare siden 2013, ifølge den australske tenketanken Institute for Economics and Peace. På verdensbasis var omtrent hvert 13. drap i fjor resultat av en terrorhandling.

Økningen har vært urovekkende bratt de siste tre årene. I fjor var det hele ni ganger flere terrordrepte enn i 2.000, da rundt 3.500 ble drept i terroraksjoner.

Etter en betydelig økning i 2001, da al-Qaida rammet USA i 11. september-angrepet, gikk antallet terrordrepte betydelig ned de neste to årene, med «bare» 3.000 drepte i 2003, året da USA invaderte Irak.

[ LES ALLE SAKENE OM PARIS-TERROREN HER ]

Islamske staten

Den såkalte islamske staten (IS) er en vesentlig grunn til at tallene nå øker kraftig. De regnes som ansvarlige for over 6.000 terrordrap i fjor. Det er likevel 600 færre enn ofrene for Boko Haram, en tilsvarende blodig islamistisk terrorgruppe i Nigeria.

Boko Haram retter i enda sterkere grad enn IS sine angrep mot uskyldige sivile, ikke minst skolebarn. Av deres over 6.600 dødsofre var nærmere åtte av ti såkalte private borgere, mens godt under havparten av IS sine ofre i fjor var sivile.

De siste ukenes store terroraksjoner fra IS, først mot et russisk passasjerfly over Sinai, og deretter i Beirut, Bagdad og Paris, kan tyde på en ny strategi der IS i sterkere grad angriper sivile utenfor Syria og Irak. Ifølge en analyse fra Soufan Group kan IS ha utviklet seg fra å inspirere angrep utenfor sine kjerneområder, til å styre dem, med et tilsvarende hopp i antallet døde.

LES OGSÅ: – IS er ­sterke nok til å slå til hvor som helst

Irak-sammenbrudd

Framveksten av IS kan knyttes til sammenbruddet av den irakiske staten etter at en USA-ledet invasjon i 2003 kastet Saddam Hussein og hans regime, som var totalt dominert av det sunnimuslimske Baath-partiet.

Kriminaliseringen av Bath-regimets politikere, byråkrater og ledere snudde opp ned på maktforholdene mellom etniske og religiøse grupper, til fordel for det tidligere diskriminerte sjiamuslimske flertallet.

President Nouri al-Maliki erstattet overgangsstyret etter Saddam-regimets fall og konsentrerte makten hos sjiaene, noe som ytterligere forsterket den sunnimuslimske misnøyen og skapte grobunn for massiv vekst av militser og motstandsgrupper.

LES KOMMENTAREN: I krigen mot de vantro er idealisme et av jihadistenes farligste våpen

Saddam-effekten

IS var den motstandsgruppen med størst framgang i et splittet Irak. Åtte av de ti militære topplederne i IS antas å komme fra det irakiske Baath-regimet, og tre av Saddam Husseins tidligere generaler skal ha sluttet seg til IS. Etter utbruddet av Syria-krigen i 2012 utnyttet de muligheten til å ekspandere også der.

Både i Irak og Syria er statsmakten sterkt svekket, og det samme er dens legitimitet i befolkningen. Folks lojalitet er i stor grad flyttet fra stat og nasjon til etnisk eller religiøs identitet, som er mer uavhengig av nasjonalgrenser.

Bare i fjor ble 18.500 drept i konflikten i Irak, halvparten av dem terrorofre, en betydelig forverring fra året før. Krigen i nabolandet Syria krevde anslagsvis 72.000 sivile og kamprelaterte dødsfall i 2014.

LES OGSÅ: – IS er proffere enn vi tror

Stedfortredere

Den sekteriske striden mellom sjiaer og sunnimuslimer innad i en rekke land i Midtøsten forsterkes av Irans og Saudi-Arabias rivalisering om hegemoni i regionen. I Syria er sjiastyrte Iran alliert med Assad og Hizbollah i kampen mot opposisjonen, IS og andre opprørere, mens Saudi-Arabia forsyner sunnimuslimske militser med våpen.

Krigen i Jemen – som huser både IS og den farlige al-Qaida-filialen på den arabiske halvøy – henter også næring fra Saudi-Arabia og Iran. Saudi-Arabia har ledet bombingen av de Iran-støttede Houthi-opprørerne, med tildels katastrofale virkninger for den jemenittiske sivilbefolkningen.

Iran har tette bånd også til myndighetene i Irak – to tidligere erkefiender som utkjempet langvarig krig på 1980-tallet. Usikre anslag er på rundt en million drepte i den åtte år lange krigen, jevnt fordelt på soldater og sivile.

LES OGSÅ: Slik bygger IS sitt imperium

Kalifatet

I fjor sommer erklærte IS-leder Abu Bakr al-Bagdhadi seg som kalif, den øverste religiøse og politiske leder i et egenerklært kalifat som etter betydelig militær framgang omfatter betydelige deler av Irak og Syria.

Parallelt har IS trappet opp nivået og grusomhetene i sine terrorhandlinger. Massive henrettelser både av soldater og sivile er postet på sosiale medier, samtidig som sofistikerte rekrutteringsmetoder lokker tusenvis av sympatisører fra både regionen og vestlige land til IS i Syria og Irak.

Ifølge The International Centre for the Study of Radicalisation and Political Violence sluttet tett på 10.000 utlendinger seg i fjor til ulike væpnede grupper i Irak og Syria. Utover høsten i fjor intensiverte USA sine luftangrep mot IS i Irak og Syra, med den bieffekt at det syriske Assad-regimet er mindre på defensiven. Siden har Russland tatt hovedrollen i angrepene mot Assads fiender.

LES OGSÅ: Lengter etter ­dommedag

Har appell

Halshugging av uskyldige sivile og nedslakting av mennesker på konsert og kafé i Paris er avskyelig for de fleste, men ifølge Institute for Economics and Peace er det vesentlig ikke å undervurdere årsakene til IS sin appell:

– IS driver en sofistikert og målrettet global kampanje i sosiale medier, de gir en samlende mening i livet for folk som føler seg på utsiden, og de er på linje med wahabisme og salafisme som har bred appell i Saudi-Arabia og andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika.

Skal man stanse IS mener tenketanken at det er avgjørende å kvele deres kilder til makt, og da ikke bare inntektene og territorielle besittelser. Man må også gjøre noe med de sekteriske skillene som driver sunnimuslimer i hendene på IS:

– Der de fredelige alternativene bare blir færre og færre, der vinner IS terreng, heter det i 2015 Global Terrorism Index Report,