Vold mot funksjonshemmede kalles ikke hatkrim

I Fredrikstad i fjor sommer blir to unge gutter dømt for uprovosert å dytte en rullestolbruker ned en trapp.

Noen måneder senere, i Hedmark, blir fire unge gutter dømt for grov vold og mishandling mot en jevnaldrende gutt. Offeret har aspbergers og ADHD, og guttene hadde på forhånd hadde bestemt at han «skulle tas».

Ingen av disse sakene blir i retten klassifisert som hatkriminalitet, til tross for at mennesker med nedsatt funksjon har vært omfattet av hatkrim-loven siden 2013.

LES MER: Regjeringen vil skaffe deg oversikt over hatkrim

Samfunnsproblem

Ifølge tall fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) som registrerer hatkrim, har ikke Norge rapportert om ett eneste tilfelle som involverer funksjonshemmede. Bente Vegheim i organisasjonen Stopp Diskrimineringen er svært kritisk.

– Vi ser at politi og domstol se på det som tragiske enkeltsaker mot forsvarsløse personer, i stedet for å kalle det hatkriminalitet. Problemet med det er at det da ikke ser ut som et samfunnsfenomen. Hatkrim handler om forakt mot en gruppe, ikke bare mot en person.

Vegheim mener Norge må se til Storbritannia, som har startet et systematisk arbeid med tematikken de siste årene. Det viktigste er å øke kunnskapen, sier hun.

– Det er først når vi erkjenner at dette er et fenomen, ikke bare mange triste enkeltsaker, at vi kan gjøre noe med det på politisk nivå. Da kan vi sette inn tiltak. Derfor er det feil at ordet hatkrim ikke blir brukt om funksjonshemmede.

– Først og fremst må vi sørge for god opplæring av politiet. De må først kunne gjenkjenne motivet som ligger bak, og deretter må de få tilstrekkelig kunnskap til å registrere og etterforske denne typen saker.

LES MER: Vold mot transpersoner blir ikke definert som hatkrim

Informasjon

Samtidig mener Vegheim at funksjonshemmede selv må få informasjon om at de har rettsvern mot hatkriminalitet. En rapport fra SSB fra 2010, viser at funksjonshemmede er fire ganger mer utsatt for vold og trusler enn resten av befolkningen.

– Mange vet nok ikke at det er hatkriminalitet de blir utsatt for. Politiet må ha kompetansen til selv å undersøke og avdekke disse sakene.

Vårt Land har tidligere skrevet om at hatkriminalitet har vært lite prioritert i politiet i Norge. FN har rettet kritikk mot regjeringen for ikke å ta problemet på alvor, og flere har kritisert politiet for manglende registrering.

Justisministeren ga nylig uttrykk for at han vil gjøre noe med dette, og sørge for en lik registreringspraksis landet rundt.

Svakheter

Vårt Land har tidligere skrevet om at hatkriminalitet har vært lite prioritert i politiet i Norge. FN har rettet kritikk mot regjeringen for ikke å ta problemet på alvor, og flere har kritisert politiet for manglende registrering.

Justisministeren ga nylig uttrykk for at han vil gjøre noe med dette, og sørge for en lik registreringspraksis landet rundt.

Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm, er kjent med problemstillingen. Hun mener det ser ut som politi og rettsvesen har utfordringer med å kjenne igjen hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

– Politiets arbeid mot hatkriminalitet har store svakheter, det har de selv erkjent. Det mangler en enhetlig definisjon av hva hatkriminalitet er. Det finnes heller ikke god nok statistikk om antall tiltaler og fellende dommer i saker om hatkriminalitet.

En rapport fra SSB fra 2010, viser at funksjonshemmede er fire ganger mer utsatt for vold og trusler enn resten av befolkningen. Bjurstrøm tror mange funksjonshemmede ikke tør å melde fra om slike hendelser, fordi de er redde for ikke å bli trodd.

LES MER: Grupper registrerer hatkrim på egenhånd

Selvkritikk

Oslo er eneste politidistrikt med hatkrimgruppe. Leder for gruppen, Monica Lillebakken, erkjenner at politiet har vært for dårlig til å kjenne igjen saker hvor motivet er fornærmedes nedsatte funksjonsevne. Gruppen har eksistert i halvannet år, men de har ennå ikke registrert et eneste tilfelle.

– Vi har nok en vei å gå når det gjelder å avdekke denne typen saker. Det kan være det er få som anmelder, men det kan også hende vi ikke har kjent igjen at det kan være et hatmotiv. Det er jo ikke slik at alle saker mot utsatte grupper er hatkriminalitet, sier hun.

– Det tar tid å skaffe seg kompetanse og drive opplæring på området. Saker med etnisitet som motiv har eksistert lenger i systemet, så det er lettere å kjenne igjen.

Lillebakken oppfordrer mennesker som mener seg utsatt for hatkrim til å si ifra til politiet at de ønsker sakene etterforsket som det.

– Hvis ofrene sier at de tror de ble angrepet fordi de sitter i rullestol eller fordi de er blinde, så skal politiet gjenkjenne og etterforske med tanke på å avdekke et eventuelt hatmotiv, sier hun.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter