Et vestlig orientert samfunn hvor religionen holdes ute av det offentlige rom var visjonen til Tyrkias landsfader Mustafa Kemal Ataturk da han grunnla staten i 1923.
Bort fra det sekulære
Disse prinsippene har utgjort en grunnpilar i det tyrkiske samfunnet helt siden statens grunnleggelse. Men etter at islamisten Recep Tayyip Erdogan kom til makten, har han stadig dratt Tyrkia bort fra de sekulære prinsippene. Erdogans politiske islamisme er blant de viktigste årsakene til at han vært i konflikt med store deler av militæret.
– Militæret har vært mektige i det moderne Tyrkia som garantisten for at landet skulle være en fungerende, vestlig-orientert og sekulær stat, sier Nerina Weiss, Tyrkia-kjenner og forsker ved Fafo.
Hun påpeker at det har vært konflikt mellom militæret og den moderate islamisten Erdogan helt siden han først ble valgt som statsminister.
– Militæret har vært en motstander av Erdogan, og Erdogan har prøvd å svekke militæret, sier Weiss.
LES ANALYSE: Dette har skjedd i Tyrkia
Politiske intervensjoner
Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, forteller at Tyrkias moderne historie har vært preget av konflikter mellom det sekulære og det religiøse, og at militæret flere ganger har valgt å gripe inn.
– Men militæret holdt seg stort sett utenfor politikken helt frem til 1960, forteller Parslow.
I mai 1960 gjennomførte militæret et statskupp etter polarisering og konflikt i det relativt ferske tyrkiske demokratiet.
I etterkant av kuppet formulerte militæret en egen forskrift om å bevare statens karakter: Den skulle ikke bare forsvares mot ytre fiender, men også mot trusler fra indre fiender. Det resulterte i nye statskupp i 1971 og 1980.
– Siden 1960 har militæret foretatt flere intervensjoner i Tyrkias politikk. Hver gang den gjennomførte kupp, tok den initiativ til å skrive ny grunnlov eller endre den eksisterende grunnloven, sier Parslow og påpeker:
– Hærens aktive rolle har vært rettet mot det den ser på som statens fiender: Islamister, venstreradikale og kurdiske militante.
Fengslet Erdogan
I 1997 gjennomførte militæret det som gjerne omtales som «det postmoderne kuppet».
– Dette var et ikke-voldelig kupp, men militærledelsen truet regjeringen til å gå av og statlige institusjoner til å starte en heksejakt på islamister, forteller Parslow.
Blant islamistene som fikk merke heksejakten, var Erdogan, daværende borgermester i Istanbul. Han ble fengslet i fire måneder for å ha lest et religiøst dikt offentlig.
Etter kuppet i 1997 var det flere fløyer i det politiske Tyrkia som mente at militæret skulle ha en langt mindre rolle i politikken.
– Blant disse var det både islamister, liberale demokrater og kurdere, forteller Parslow.
– Ville svekke
Erdogans parti, AKP, vant valget i 2002. Året etter ble Erdogan utnevnt som statsminister.
– En av hovedsakene ble da å svekke militærets politiske rolle, og dette var også et sentralt krav fra Efor at landet skulle bli vurdert som medlem, sier Parslow.
Under de første fem årene av Erdogans regjeringstid ble det gjennomført flere reformer for å svekke militærets makt: Mer åpenhet rundt militærets budsjett, styrking av de siviles autoritet over militære institusjoner og en svekkelse av militærets rådgivende rolle overfor politikerne.
Fra 2007 til 2011 blir deretter flere høytstående offiserer og generaler arrestert etter mistanker om konspirering mot regjeringen.
– Dette ble trinn to av Erdogans strategi for passivisering av militæret. Første trinn handlet om å endre det formelle, mens andre trinn handlet om å renske ut fiender, sier Parslow.
LES OGSÅ: Usman fulgte kuppforsøket fra nabobyen
Erdogan styrkes
Parslow mener det mislykkede kuppforsøket fredag vil styrke Erdogans agenda om å svekke militærets politiske makt.
– Etter kuppet vil Erdogan stå mye sterkere enn før. Det har gjort hans oppgave mye enklere. Kuppet gjør det mulig å sette til side og arrestere alle som ikke er lojale. Nå får han en mulighet til å totalt omorganisere militæret, sier Parslow.
– Jeg vil tro at dette er et punktum for militærets intervenerende rolle i politikken. Den utrenskningen som kommer i kjølvannet av kuppforsøket vil være så vidtrekkende at jeg ikke vil tro at militæret kan organisere et kupp på veldig land tid, fortsetter han.
Nerina Weiss i Fafo peker på det samme:
– Erdogans inntreden i tyrkisk politikk representerer ikke bare et regjeringsskifte, men et fundamentalt maktskifte i samfunnet. Erdogans tilhengere får nå den dominerende posisjonen tilhengerne av Ataturk hadde før, også i militæret, sier Weiss.