Nyheter

– Vil svekke militæret

Militæret har vært garantisten for det sekulære Tyrkia og har en tradisjon for å intervenere­ politisk. Det mislykkede kuppforsøket kan sette punktum for denne rollen, 
mener eksperter.

Et vestlig orientert samfunn hvor religionen holdes ute av det offentlige­ rom var visjonen til Tyrkias landsfader Mustafa Kemal Ataturk da han grunnla staten i 1923.

Bort fra det sekulære

Disse­ prinsippene har utgjort en grunnpilar i det tyrkiske samfunnet helt siden statens grunnleggelse. Men etter at islamisten Recep Tayyip Erdogan kom til makten, har han stadig dratt Tyrkia­ bort fra de sekulære prinsippene. Erdogans politiske islamisme er blant de viktigste årsakene til at han vært i konflikt med store deler av militæret.

– Militæret har vært mektige i det moderne Tyrkia som garantisten for at landet skulle være en fungerende, vestlig-orientert og sekulær stat, sier Nerina Weiss, Tyrkia-kjenner og forsker ved Fafo.

Hun påpeker at det har vært konflikt mellom militæret og den moderate islamisten Erdogan helt siden han først ble valgt som statsminister.

– Militæret har vært en motstander av Erdogan, og Erdogan har prøvd å svekke militæret, sier Weiss.

LES ANALYSE: Dette har skjedd i Tyrkia

Politiske intervensjoner

Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, forteller at Tyrkias moderne historie har vært preget av konflikter mellom det sekulære og det religiøse, og at militæret flere ganger har valgt å gripe inn.

– Men militæret holdt seg stort sett utenfor politikken helt frem til 1960, forteller Parslow.

I mai 1960 gjennomførte­ militæret­ et statskupp etter polarisering­ og konflikt i det relativt ferske tyrkiske demokratiet.

I etterkant av kuppet formulerte militæret en egen forskrift om å bevare statens karakter: Den skulle ikke bare forsvares mot ytre fiender, men også mot trusler fra indre fiender. Det resulterte­ i nye statskupp i 1971 og 1980.

– Siden 1960 har militæret foretatt flere intervensjoner i Tyrkias politikk. Hver gang den gjennomførte kupp, tok den initiativ til å skrive ny grunnlov eller endre den eksisterende grunnloven, sier Parslow og påpeker:

– Hærens aktive rolle har vært rettet mot det den ser på som statens­ fiender: Islamister, venstreradikale og kurdiske militante­.

Fengslet Erdogan

I 1997 gjennomførte militæret det som gjerne­ omtales som «det postmoderne kuppet».

– Dette var et ikke-voldelig kupp, men militærledelsen truet­ regjeringen til å gå av og statlige institusjoner til å starte en heksejakt på islamister, forteller Parslow.

Blant islamistene som fikk merke heksejakten, var Erdogan, daværende borgermester i Istanbul. Han ble fengslet i fire måneder for å ha lest et religiøst dikt offentlig.

Etter kuppet i 1997 var det flere fløyer i det politiske Tyrkia som mente at militæret skulle ha en langt mindre rolle i politikken.

– Blant disse var det både islamister­, liberale demokrater og kurdere, forteller Parslow.

– Ville svekke

Erdogans parti­, AKP, vant valget i 2002. Året etter ble Erdogan utnevnt som statsminister.

– En av hovedsakene ble da å svekke militærets politiske rolle­, og dette var også et sentralt krav fra Efor at landet skulle­ bli vurdert som medlem, sier 
Parslow.

Under de første fem årene av Erdogans regjeringstid ble det gjennomført flere reformer for å svekke militærets makt: Mer åpenhet rundt militærets budsjett, styrking av de siviles autoritet­ over militære institusjoner og en svekkelse av militærets rådgivende rolle overfor politikerne.

Fra 2007 til 2011 blir deretter flere høytstående offiserer og generaler­ arrestert etter mistanker om konspirering mot regjeringen.

– Dette ble trinn to av Erdogans strategi for passivisering av militæret. Første trinn handlet om å endre det formelle, mens andre trinn handlet om å renske ut fiender, sier Parslow.

LES OGSÅ: Usman fulgte kuppforsøket fra nabobyen

Erdogan styrkes

Parslow mener­ det mislykkede kuppforsøket fredag vil styrke Erdogans agenda om å svekke militærets politiske makt.

– Etter kuppet vil Erdogan stå mye sterkere enn før. Det har gjort hans oppgave mye enklere. Kuppet gjør det mulig å sette til side og arrestere alle som ikke er lojale. Nå får han en mulighet til å totalt omorganisere militæret, sier Parslow.

– Jeg vil tro at dette er et punktum for militærets intervenerende­ rolle i politikken. Den utrenskningen som kommer i kjølvannet av kuppforsøket vil være så vidtrekkende at jeg ikke vil tro at militæret kan organisere et kupp på veldig land tid, fortsetter han.

Nerina Weiss i Fafo peker på det samme:

– Erdogans inntreden i tyrkisk politikk representerer ikke bare et regjeringsskifte, men et fundamentalt maktskifte i samfunnet. Erdogans tilhengere­ får nå den dominerende posisjonen tilhengerne av Ataturk hadde før, også i militæret, sier 
Weiss.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter