Landet med mektige generaler

Mens Europa så mot Nice og blodbadet som utspant seg på strandpromenaden i den sørfranske kystbyen torsdag kveld, kom det illevarslende meldinger fra Tyrkia:

Deler av landets væpnede styrker prøvde å fravriste president Recep Tayyip Erdogan makten i et militærkupp.

Erdogan selv var på ferie, og fredag kveld kom det meldinger om at han prøvde å søke opphold i både Tyskland og Storbritannia. Så skjedde ikke. Landets mektige og omstridte statssjef kom seg tilbake til Istanbul og ledet nedkjempingen av kuppmakerne.

[ LES OGSÅ: Usman fulgte kuppforsøket fra naboby ]

Lørdag morgen var det klart. Det fjerde forsøket på kupp siden 1960 var mislykket. Til sammen er 1.563 offiserer i Tyrkias væpnede styrker arrestert, og nær 200 soldater overgav seg i det militære hovedkvarteret.

Fem generaler og 29 oberster er fjernet fra sine stillinger. De tilhører en fløy som skal være sterk kritisk til Erdogans maktutfoldelse.

Tre kupp har i lange perioder hatt stor innvirkning på tyrkisk politikk, og flere statsministre har vært utpekt av de militære. Fra 1960 til 1980 gjennomførte de militære tre statskupp der den sittende statsministeren ble kastet, og i tillegg ble landets førstestatsminister - presset til å gå av i 1997.

Kemalisme

Under slagord om tilbakevending til kemalismen, tok generalene makten første gang i 1960. Kemal Ataturk var det moderne Tyrkias landsfader. Han restaurerte den tyrkiske nasjonen på tomten til det ottomanske riket, som ble smadret av første verdenskrig. Han skapte den sekulære staten Tyrkia.

Kuppgeneralene fra 1960 henrettet statsministeren og to andre ministre før de trakk seg tilbake fra alt direkte politisk engasjement i 1961.

Tortur

Militærkuppet i 1980 var ublodig, men generalene ryddet ganske kraftig i det tyrkiske samfunnet. Opp mot 260.000 mennesker ble arrestert, og omkring 230.000 ble stilt for militære domstoler. 14.000 ble fratatt statsborgerskapet og 50 ble henrettet.

LES OGSÅ: 265 drept – 1.154 såret i Tyrkia

Kuppmakerne brukte tortur, og mange arrestanter forsvant sporløst. Nesten to millioner ble svartelistet og fikk i praksis yrkesforbud gjennom store deler av livet.

Utestengt

Regimet ble sterkt kritisert for brudd på menneskerettighetene. Tyrkia ble utestengt fra Europarådets parlamentarikerforsamling, og hjelpen fra EF, dagens EU. Fra NATO-hold kom det også reaksjoner. Men Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet samarbeidet imidlertid fullt med kuppmakerne hele tiden.

Nederlag

Kuppet i 2016 ble med forsøket. Fungerende hærsjef, general Umit Dundar, sa i en TV-tale lørdag at kuppforsøket mot regjeringen til Recep Tayyip Erdogan i hovedsak var iverksatt av det tyrkiske flyvåpenet.

Mannen som står tilbake som den tilsynelatende største seierherren etter kuppdramaet, er Erdogan, som nå lover at kuppmakerne skal straffes hardt.

Tyrkia-ekspert Camilla Nereid sier til Nettavisen at president Erdogan og partiet hans, AKP, lenge har jobbet for å svekke militærets politiske makt. Dette er trolig er grunnen til at en militær fraksjon nå gjorde et forsøk på å kuppe makten.

Maktstripping

Militæret har helt siden starten vært negative til AKP og de truet med kupp tilbake i 2007 i protest mot AKPs presidentkandidat Abdullah Gül, forklarer Nereid.

Allerede fra de kom til makten i 2002, har AKP jobbet for å frata militæret den politiske makten de har hatt i landet. Det har vært den kanskje viktigste demokratiske reformen for AKP, blant annet kan militære nå stilles for sivile domstoler, noe de ikke kunne tidligere.

President Erdogans maktstripping av generalene er blitt godt mottatt blant mange tyrkere. Mens militæret fikk folket med seg under kuppet i 1980, ble det fjerde kuppet derfor med forsøket. Flertallet av folket har valgt Erdogans side.

Straffes

Erdogan selv lover å intensivere kampen mot militære ledere som ikke vil være lojale til statssjefen. De som står bak kuppforsøket vil betale en svært høy pris for sitt svik, sa Erdogan til en TV-kanal like etter at han kom til Istanbul.

Presidenten, som ikke er kjent for å bruke silkehansker mot motstandere, sverget natt til lørdag på at han ikke ville overgi landet til «okkupanter». Han sa det ville bli gjennomført en utrensking i det tyrkiske forsvaret og la til at oppdraget med å fjerne «forræderske elementer» allerede var i gang.

Menneskerettighetsorganisasjoner trengs mer enn noensinne i Tyrkia.