ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Vil prioritere sine ‘egne’ biskoper

Styret i Åpen folkekirke vil forhindre gjentakelse av det som hendte da Ivar Braut ble Stavanger-biskop.

ANNONSE
ANNONSE

Åpen folkekirke

  • Åpen folkekirke definerer seg som «en landsomfattende organisasjon som arbeider for at Den norske kirke skal være en åpen, inkluderende, landsdekkende og demokratisk folkekirke som motarbeider diskriminering.»
  • Ble startet som en reaksjon på at Kirkemøtet i 2014 ikke vedtok å lage en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Var kirkevalgets vinner i 2015. På Kirkemøtet i Trondheim den siste uka i januar i år blir ny vigselsliturgi vedtatt.
  • Hadde 248 medlemmer i 2016.
Nyhet

«Utnevnelsen skapte reaksjoner, både internt i Åpen folkekirke og blant støttespillerne våre. Mange hadde forventet at Åpen folkekirkes delegater/representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Stemmetallene viser at de som representerer Åpen folkekirke stemte ulikt, og bidro til at Braut ble ny biskop», konstaterer styret i sin årsmelding.

LES MER: Åpen Folkekirke kan bli de eneste som stiller lister til kirkevalg

Hovedregel: Å få utnevnt ÅF-biskoper

I fortsettelsen heter det: «Hovedregelen må være at ÅF bidrar til at kandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke.»

Med bakgrunn av erfaringene fra Stavanger-tilsettingen i desember 2016, vil styret «jobbe med å sikre gode linjer og kommunikasjon mellom styret, lokallag og medlemmer, og representantene våre i de ulike rådene. Ikke minst gjelder dette mellom styret og våre medlemmer i Kirkerådet og Kirkemøtet.»

Samtidig påpekes det at flere har «mistrodd oss og budskapet vårt om at vi ønsker å gi rom til de som er uenige med oss. Det har derfor vært viktig å være overtydelig på at vi mener alvor når vi sier at vi skal ta et helhetlig ansvar i Den norske kirke.»

ALF GJØSUND: Det ser mørkere ut for drømmen om en demokratisk folkekirke

Skaper ikke presedens

I medlemsbrevet som Åpen Folkekirkes nestleder Marianne Brekken sendte ut før jul, etter bispetilsettingen, skrev hun:

«Noen spør om denne utnevnelsen vil skape presedens ved kommende bispeutnevnelser. Nei, er det enkle svaret på det spørsmålet. Til våren skal Nidaros få ny biskop. Kanskje skal vi få hele fire biskoper i løpet av noen få år? I Oslo, Tunsberg og ny preses. Åpen folkekirke skal få på plass gode og entusiastiske biskoper med solid ÅF-profil og lederegenskaper i årene som kommer.»

Tilsettingen av Ivar Braut, som selv ikke vil vie likekjønnede par, førte til sterke reaksjoner fra noen av Åpen follekirkes medlemmer og sympatisører.

Professor Øyvind Norderval ved Det teologiske fakultet skrev for eksempel i et Facebook-innlegg: «Åpen folkekirke har på kort tid blitt til Lukket folkekirke. På stiftelsesmøtet etterlyste jeg et gjennomtenkt kirkesyn i Åpen folkekirke. Jeg skjønner at jeg ikke får svar. Taktikkeriet står i sentrum.»

LES OGSÅ: Aardal: – Det er forskjell på kirke- og partipolitikk

Etterspill på årsmøtet

Både Norderval og Rolf Reikvam, som er bispedømmerådsmedlem i Borg, har sagt til Dagen at de tror bispetilsettingen i Stavanger vil få et etterspill på årsmøtet til Åpen folkekirke.

– Bispevalg er viktige, og her stemmer vi for en biskop som er uenig med oss i sak. Det må være i strid med mandatet vi har fått gjennom et demokratisk valg. Ved første mulighet sviktet vi mandatet vi har fått, uttalte Reikvam.

Og han tilføyde, om Åpen folkekirke: – Vi har ingen organisasjon for meningsutveksling verken lokalt eller regionalt. Hvis vi ikke klarer å bygge en organisasjon, så kan ikke dette overleve lenge.

LES MER: Støttespillere fortviler

Lite detaljert valgprogram

I saksorienteringen til årsmøtet om organisasjonsutvikling, skriver styret at Åpen folkekirkes plattform og valgprogram nå er lite detaljert og bare gir hovedretninger for utviklingen til Den norske kirke.

Nå varsler ledelsen at det er behov for «at organisasjonen parallelt med arbeidet med plattform og valgprogram arbeider videre med en uttalelse om forventninger til Åpen folkekirkes kandidater til kirkevalget i 2019.»

På neste årsmøtet skal det etter planen vedtas «reglement for nominasjon til Åpen folkekirkes lister og forventninger til de som stiller til valg for Åpen folkekirke ved Kirkevalget i 2019». Styret vil intensivere arbeidet for å utvikle organisasjonen, få på plass regionale organisasjonsledd og ansette generalsekretær.

LES MER: Derfor var valget av ny biskop i Stavanger krevende

ANNONSE
Nyhet

«Utnevnelsen skapte reaksjoner, både internt i Åpen folkekirke og blant støttespillerne våre. Mange hadde forventet at Åpen folkekirkes delegater/representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Stemmetallene viser at de som representerer Åpen folkekirke stemte ulikt, og bidro til at Braut ble ny biskop», konstaterer styret i sin årsmelding.

LES MER: Åpen Folkekirke kan bli de eneste som stiller lister til kirkevalg

Hovedregel: Å få utnevnt ÅF-biskoper

I fortsettelsen heter det: «Hovedregelen må være at ÅF bidrar til at kandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke.»

Med bakgrunn av erfaringene fra Stavanger-tilsettingen i desember 2016, vil styret «jobbe med å sikre gode linjer og kommunikasjon mellom styret, lokallag og medlemmer, og representantene våre i de ulike rådene. Ikke minst gjelder dette mellom styret og våre medlemmer i Kirkerådet og Kirkemøtet.»

Samtidig påpekes det at flere har «mistrodd oss og budskapet vårt om at vi ønsker å gi rom til de som er uenige med oss. Det har derfor vært viktig å være overtydelig på at vi mener alvor når vi sier at vi skal ta et helhetlig ansvar i Den norske kirke.»

ALF GJØSUND: Det ser mørkere ut for drømmen om en demokratisk folkekirke

Skaper ikke presedens

I medlemsbrevet som Åpen Folkekirkes nestleder Marianne Brekken sendte ut før jul, etter bispetilsettingen, skrev hun:

«Noen spør om denne utnevnelsen vil skape presedens ved kommende bispeutnevnelser. Nei, er det enkle svaret på det spørsmålet. Til våren skal Nidaros få ny biskop. Kanskje skal vi få hele fire biskoper i løpet av noen få år? I Oslo, Tunsberg og ny preses. Åpen folkekirke skal få på plass gode og entusiastiske biskoper med solid ÅF-profil og lederegenskaper i årene som kommer.»

Tilsettingen av Ivar Braut, som selv ikke vil vie likekjønnede par, førte til sterke reaksjoner fra noen av Åpen follekirkes medlemmer og sympatisører.

Professor Øyvind Norderval ved Det teologiske fakultet skrev for eksempel i et Facebook-innlegg: «Åpen folkekirke har på kort tid blitt til Lukket folkekirke. På stiftelsesmøtet etterlyste jeg et gjennomtenkt kirkesyn i Åpen folkekirke. Jeg skjønner at jeg ikke får svar. Taktikkeriet står i sentrum.»

LES OGSÅ: Aardal: – Det er forskjell på kirke- og partipolitikk

Etterspill på årsmøtet

Både Norderval og Rolf Reikvam, som er bispedømmerådsmedlem i Borg, har sagt til Dagen at de tror bispetilsettingen i Stavanger vil få et etterspill på årsmøtet til Åpen folkekirke.

– Bispevalg er viktige, og her stemmer vi for en biskop som er uenig med oss i sak. Det må være i strid med mandatet vi har fått gjennom et demokratisk valg. Ved første mulighet sviktet vi mandatet vi har fått, uttalte Reikvam.

Og han tilføyde, om Åpen folkekirke: – Vi har ingen organisasjon for meningsutveksling verken lokalt eller regionalt. Hvis vi ikke klarer å bygge en organisasjon, så kan ikke dette overleve lenge.

LES MER: Støttespillere fortviler

Lite detaljert valgprogram

I saksorienteringen til årsmøtet om organisasjonsutvikling, skriver styret at Åpen folkekirkes plattform og valgprogram nå er lite detaljert og bare gir hovedretninger for utviklingen til Den norske kirke.

Nå varsler ledelsen at det er behov for «at organisasjonen parallelt med arbeidet med plattform og valgprogram arbeider videre med en uttalelse om forventninger til Åpen folkekirkes kandidater til kirkevalget i 2019.»

På neste årsmøtet skal det etter planen vedtas «reglement for nominasjon til Åpen folkekirkes lister og forventninger til de som stiller til valg for Åpen folkekirke ved Kirkevalget i 2019». Styret vil intensivere arbeidet for å utvikle organisasjonen, få på plass regionale organisasjonsledd og ansette generalsekretær.

LES MER: Derfor var valget av ny biskop i Stavanger krevende

ANNONSE

Åpen folkekirke

  • Åpen folkekirke definerer seg som «en landsomfattende organisasjon som arbeider for at Den norske kirke skal være en åpen, inkluderende, landsdekkende og demokratisk folkekirke som motarbeider diskriminering.»
  • Ble startet som en reaksjon på at Kirkemøtet i 2014 ikke vedtok å lage en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Var kirkevalgets vinner i 2015. På Kirkemøtet i Trondheim den siste uka i januar i år blir ny vigselsliturgi vedtatt.
  • Hadde 248 medlemmer i 2016.
399592_NP.jpg

Slik fikk grasroten Åpen folkekirke stor kirkemakt

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE