ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Valgekspert Aardal: – Det er forskjell på kirke og partipolitikk

Valgekspert er i tvil om det er mulig eller ønskelig for Dnk å adoptere et valg- og partisystem som henter modell fra partipolitikken.

ANNONSE
ANNONSE

Nyhet

– Kirken må selv ta diskusjonen om i hvilken grad dette er tjenlig i et trossamfunn, som jo er noe annet enn et politisk organ, sier Bernt Aardal, professor i statsvitenskap og kjent som valgforsker.

– Dette er ikke primært et valgteknisk tema, men i høyeste grad et prinsippspørsmål som kan ha stor betydning for hvordan kirkens styringsorganer skal settes sammen og arbeide etterpå.

LES MER: Slik fikk Åpen folkekirke stor kirkemakt

– Hva tenker du om at Åpen folkekirke vil arbeide for at Kirkemøtet «skal gjøre vedtak om at der det stilles kandidatlister, blir det ikke nedsatt en nominasjonskomité på bispedømmenivå»?

Høres veldig spesielt ut

– Med en slik modell vil en aksjonsgruppe kunne blokkere at det blir utarbeidet en bredt sammensatt valgliste fra en nominasjonskomité, som legger vekt på kompromiss og konsensus. Dersom andre grupperinger i kirken ikke vil stille egne lister, har man altså i realiteten ikke noe valg. Det høres veldig spesielt ut.

Aardal mener den veien Åpen folkekirke anviser «forutsetter at man har kirkelige grupperinger som er såpass organisert at det vil være mulig å stille mer rendyrkede lister».

– Mindre entydige skillelinjer

– Men jeg er i tvil om dette er en levedyktig modell.

– Hvorfor?

– Skillelinjene innad i et trossamfunn er ikke nødvendigvis så entydige som i et politisk demokrati basert på ulike partier. Et partivesen er bygd på en konfliktmodell; det er viktig at det er tydelige forskjeller mellom ulike målsettinger og virkemidler. I en kirkelig sammenheng kan man si at dette vil ha en negativ sideeffekt; at man sementerer polarisering.

Ikke sikker på egnethet

– Hvor egnet mener du sakene i Kirkemøtet er til et valgsystem der man stemmer på partier eller grupper med mer eller mindre tydelige kirkepolitiske programmer?

– Jeg er ikke sikker på om denne partipolitisk inspirerte modellen er så godt egnet. Situasjonen nå er i stor grad knyttet til ett saksfelt, spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Utfordringen for Åpen folkekirke, og eventuelt andre grupperinger i kirkepolitikken, er om de får fram et bredere program.

– Reelle kirkelige motsetninger

Aardal sier at debatten om ­kirkevalgordning avspeiler reelle motsetninger i Den norske kirke:

– Det går an å argumentere for både direkte og indirekte valg. I uenigheten om dette er det også mye teologi inne i bildet.

ANNONSE
Nyhet

– Kirken må selv ta diskusjonen om i hvilken grad dette er tjenlig i et trossamfunn, som jo er noe annet enn et politisk organ, sier Bernt Aardal, professor i statsvitenskap og kjent som valgforsker.

– Dette er ikke primært et valgteknisk tema, men i høyeste grad et prinsippspørsmål som kan ha stor betydning for hvordan kirkens styringsorganer skal settes sammen og arbeide etterpå.

LES MER: Slik fikk Åpen folkekirke stor kirkemakt

– Hva tenker du om at Åpen folkekirke vil arbeide for at Kirkemøtet «skal gjøre vedtak om at der det stilles kandidatlister, blir det ikke nedsatt en nominasjonskomité på bispedømmenivå»?

Høres veldig spesielt ut

– Med en slik modell vil en aksjonsgruppe kunne blokkere at det blir utarbeidet en bredt sammensatt valgliste fra en nominasjonskomité, som legger vekt på kompromiss og konsensus. Dersom andre grupperinger i kirken ikke vil stille egne lister, har man altså i realiteten ikke noe valg. Det høres veldig spesielt ut.

Aardal mener den veien Åpen folkekirke anviser «forutsetter at man har kirkelige grupperinger som er såpass organisert at det vil være mulig å stille mer rendyrkede lister».

– Mindre entydige skillelinjer

– Men jeg er i tvil om dette er en levedyktig modell.

– Hvorfor?

– Skillelinjene innad i et trossamfunn er ikke nødvendigvis så entydige som i et politisk demokrati basert på ulike partier. Et partivesen er bygd på en konfliktmodell; det er viktig at det er tydelige forskjeller mellom ulike målsettinger og virkemidler. I en kirkelig sammenheng kan man si at dette vil ha en negativ sideeffekt; at man sementerer polarisering.

Ikke sikker på egnethet

– Hvor egnet mener du sakene i Kirkemøtet er til et valgsystem der man stemmer på partier eller grupper med mer eller mindre tydelige kirkepolitiske programmer?

– Jeg er ikke sikker på om denne partipolitisk inspirerte modellen er så godt egnet. Situasjonen nå er i stor grad knyttet til ett saksfelt, spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Utfordringen for Åpen folkekirke, og eventuelt andre grupperinger i kirkepolitikken, er om de får fram et bredere program.

– Reelle kirkelige motsetninger

Aardal sier at debatten om ­kirkevalgordning avspeiler reelle motsetninger i Den norske kirke:

– Det går an å argumentere for både direkte og indirekte valg. I uenigheten om dette er det også mye teologi inne i bildet.

ANNONSE

bet

Rykket opp etter sexskandale – nå trekker han seg

EMNEORD

nyhet
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE