Velger pris framfor miljø

Kontorstoler, lyspærer, madrasser og varme måltider til sykehus og eldrehjem, stål og sement til nye veier, broer og bygninger.

Hvert år handler kommuner, stat og forsvar for over 460 milliarder til å handle. Med 14 prosent av statsbudsjettet i disponibel innkjøpsmakt, kunne de øvd stor makt til å presse markedet i en mer miljøvennlig retning.

LES OGSÅ: Roser statlig innkjøpsprosjekt

Det gjør de i mange tilfeller likevel ikke, mener miljøorganisasjoner og bransjefolk:

– Vi opplever ofte at konkurransen blir avgjort av pris alene, sier Egil Sundet, bransjesjef for møbel i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri.

Kunne brukt reglene til å velge miljø

Det gjør at Norge går glipp av store klimakutt, sier Olaf Brastad, industrirådgiver i Bellona og tidligere Holmestrand-ordfører gjennom mange år:

– Tenk hvor ofte det appelleres til vanlige, norske forbrukere om at det er viktig at vi velger riktige produkter og tar miljøvennlige valg. Som Norges største forbruker, har det offentliges valg enorm betydning.

LES OGSÅ: Nytt etikkprosjekt i skolen skal vekke ungdommen

Regelverket for offentlige anskaffelser er også lagt opp for å kunne ta grønne valg:

– De innkjøpsansvarlige har store muligheter innen dagens regelverk, sier Guro Nereng, prosjektleder for miljøstiftelsen Zeros arbeid innen offentlige anskaffelser.

Hun suppleres av Per Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet:

– Det er nok av gode miljøtilbydere kommuner og stat kunne valgt.

Tre store utfordringer

Ifølge miljøorganisasjonene og bransjen selv er problemet tredelt:

• De innkjøpsansvarlige har ikke alltid nok kunnskap om miljø, eller lav juridisk kompetanse. I tillegg har mange av dem en tøff arbeidshverdag der beslutninger må tas raskt.

• Det blir stilt få eller dårlige krav til miljøstandarder i offentlige anbud.

• Veiledningstilbudet som det offentlige kunne henvende seg til, hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), ble nedlagt i 2014.

Skrekkeksempel fra nord

Statens Vegvesens innkjøp av stål til den nye Hålogalandsbroen som bygges i Narvik, trekkes frem som skrekkeksempel på dårlig innkjøpspraksis. Vegvesenet valgte å kjøpe mer enn halvparten av stålet fra en kinesisk produsent, fremfor den lokale stålprodusenten Celsa i Mo i Rana.

LES OGSÅ: Flere og flere vil ha vertikale hager

Brastad i Bellona kaller valget paradoksalt, ettersom staten selv påla Celsa å investere 350 millioner kroner i et renseanlegg for å få ned utslipp. Likevel valgte Vegvesenet kun å kjøpe 5.000 tonn stål fra Celsa, og 7.000 tonn fra en kinesisk produsent.

– Celsa er et av verdens reneste jernverk og bygger produksjonen på skrapjern. Her har man bygget et energieffektivt, norsk jernverk, og lar det bli utkonkurrert av langt mer grisete, utenlandsk produksjon, sier Brastad.

Han forklarer situasjonen med manglende forståelse av hva egen innkjøpsmakt kan bety.

Ikke tydelige nok anbud

Eksemplet er langt fra unikt, mener miljøorganisasjonene. Egil Sundet i Norsk Industri sier de også merker problemet i møbelindustrien. Anbudskonkurransene hans bransje deltar i, involverer blant annet madrasser til hoteller og sykehjem, innredning i fengsler og kontormøbler til statlige etater.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Sundet sier at selv om norske møbelprodusenter kan vise til miljøsertifiseringer, blir de ofte forbigått av konkurrenter som driver mindre miljøvennlig.

Resultatet er blant annet at den kontorstolen som har vunnet flest anbud i offentlig sektor kommer fra Kina og har strøket på europeiske kvalitetskrav-tester, ifølge Sundet.

Bransjesjefen mener hovedproblemene er at offentlige anbud ofte ikke stiller tydelige nok miljøkrav:

– Blant annet spesifiserer de ikke tydelig nok hva slags miljødokumentasjon de er ute etter. Det gjør det vanskelig å vurdere etter noe annet enn pris etter anbudsrunden.