ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Utvalg sier foreløpig nei til ny reservasjonslovgivning

Regjeringens utvalg mener det ikke er behov for ny lovgivning om samvittighetsfrihet og reservasjon i arbeidslivet – ennå.

ANNONSE
ANNONSE

Samvittighetsutvalget

  • Satt ned av regjeringen i mars 2015.
  • Mandat: «å utrede etiske og praktiske forhold rundt tanke- og samvittighetsfriheten i arbeidslivet. De skal legge frem en bred analyse av den plassen samvittighetsfrihet har, og skal ha, i norsk arbeidsliv.»
  • Utvalget har bestått av Bjørn Kåre Myskja, Ingvill Thorson Plesner, Tine Eidsvaag, Einar Øverenget og Morten Magelssen.
Nyhet

– De fleste reservasjonsønskene er knyttet til veldig spesifikke situasjoner. Vi mener lovgivning skal gjelde generelle ting, for eksempel spørsmål om liv og død. I Norge vil det si utførelse av abort og i fremtiden kanskje også aktiv dødshjelp, sier professor ved NTNU Bjørn Kåre Myskja, som har ledet Samvittighetsutvalget.

LES OGSÅ: Ingen vil ha svinereservasjonsrett

LES OGSÅ: Vil ikkje delta når likekjønna skal viast

Mange samvittighetssaker.

Utvalget ble oppnevnt av Erna Solberg i mars 2015, og var en del av kompromisset som ble inngått mellom KrF og regjeringen da fastlegers rett til reservasjon mot henvisning til abort ble trukket tilbake i 2014.

– Samfunnet blir mer mangfoldig, med ulike religiøse ståsted. Nå får vi et utvalg som kan vurdere problematikken i dybden, sa daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) da utvalget ble satt ned.

– Jeg er glad for at vi får dette utvalget og at ingen sektorer er unntatt i arbeidet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide.

De siste årene har samvittighetssakene vært mange: aborthenvisninger, servering av svinekjøtt, omskjæring, likekjønnet ekteskap og lærere som mener de handler mot barnas beste er bare noen eksempler.

LES OGSÅ: Kristen lege diskriminert på grunn av religion

Fremhever spørsmål om liv og død.

I dag, tirsdag, har utvalget lagt fram sin utredning.

«Utvalget vil ikke tilrå ny lovgivning, utover reservasjonsrett for helsepersonell dersom aktiv dødshjelp skulle bli en pasientrettighet. I stedet vil en anbefale at arbeidsgiver har en imøtekommende grunnholdning overfor samvittighetsbaserte reservasjonsønsker. Utvalget mener dette er særlig viktig i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver som etter arbeidstakers mening gjelder liv eller død, som utføring av abort og også aktiv dødshjelp dersom det skulle bli en pasientrettighet i framtiden.»

Det skriver to av utvalgets medlemmer Ingvill Thorson Plesner og Tine Eidsvaag i en kronikk i dagens Vårt Land, hvor de utdyper utvalgets konklusjon.

LES OGSÅ: Tilbyr halal-jobber på internett

LES OGSÅ: – Nav-ansatte usikre i møte med religion

– Arbeidsgivere bør strekke seg langt.

– Reservasjon gir arbeidstakere stor makt. Vårt grunnprinsipp er at hvis man har en jobb, så skal man gjøre den jobben. Samvittighetskvaler skal være dyptgripende, og arbeidstaker må kunne redegjøre for dette på en forståelig måte, sier Myskja og mener arbeidsgivere bør møte slike henvendelser med respekt og lydhørhet.

– De må være villige til å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre uten at det går utover en tredjepart. Men det finnes grenser for hvor langt man skal strekke seg.

Myskja sier det betyr at arbeidsgivere og kollegaer ofte må stille opp på en eller annen måte, og at den som ønsker reservasjon må være villig til å ta på seg andre oppgaver for å veie opp.

Rydder plass til samvittighet i norsk arbeidsliv.

– Dette betyr at vi har fått ryddet plass til samvittigheten i norsk arbeidsliv, sier Olaug Bollestad, 2. nestleder og helsepolitisk talsperson i KrF.

– Slik jeg forstår det legger utvalget ned noen grunnleggende prinsipper som går på gjensidig respekt, romslighet og forståelse for samvittighetsspørsmål. Det viser at folks samvittighet faktisk betyr noe - det er ikke bare en snor man kan klippe over.

Bollestad mener utvalget i seg selv har verdi, fordi en slik gjennomgang av samvittighetsfrihet i norsk arbeidsliv aldri har blitt gjort før.

– I framtiden kan vi stå overfor mange slike spørsmål, blant annet aktiv dødshjelp. Spørsmål om liv og død er så grunnleggende at det må lovfestes, sier Bollestad.

LES OGSÅ: Nå har legen som nekta setje inn spiral, samla inn nok pengar til å saksøkje kommunen

Positiv til større fleksibilitet.

Norges Kristelige Legeforening jobbet hardt for å beholde fastlegers reservasjonsrett mot abort, og er for tiden aktivt involvert i saken om den katolske legen som mistet jobben fordi hun ønsket å reservere seg mot å sette inn spiral.

– Dette høres veldig positivt ut, sier generalsekretær Magnar Kleiven da han får høre konklusjonen.

Han er godt fornøyd med at det legges opp til større fleksibilitet hos arbeidsgivere i disse sakene.

Publisert: 6. september 2016
ANNONSE
Nyhet

– De fleste reservasjonsønskene er knyttet til veldig spesifikke situasjoner. Vi mener lovgivning skal gjelde generelle ting, for eksempel spørsmål om liv og død. I Norge vil det si utførelse av abort og i fremtiden kanskje også aktiv dødshjelp, sier professor ved NTNU Bjørn Kåre Myskja, som har ledet Samvittighetsutvalget.

LES OGSÅ: Ingen vil ha svinereservasjonsrett

LES OGSÅ: Vil ikkje delta når likekjønna skal viast

Mange samvittighetssaker.

Utvalget ble oppnevnt av Erna Solberg i mars 2015, og var en del av kompromisset som ble inngått mellom KrF og regjeringen da fastlegers rett til reservasjon mot henvisning til abort ble trukket tilbake i 2014.

– Samfunnet blir mer mangfoldig, med ulike religiøse ståsted. Nå får vi et utvalg som kan vurdere problematikken i dybden, sa daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) da utvalget ble satt ned.

– Jeg er glad for at vi får dette utvalget og at ingen sektorer er unntatt i arbeidet, sa KrF-leder Knut Arild Hareide.

De siste årene har samvittighetssakene vært mange: aborthenvisninger, servering av svinekjøtt, omskjæring, likekjønnet ekteskap og lærere som mener de handler mot barnas beste er bare noen eksempler.

LES OGSÅ: Kristen lege diskriminert på grunn av religion

Fremhever spørsmål om liv og død.

I dag, tirsdag, har utvalget lagt fram sin utredning.

«Utvalget vil ikke tilrå ny lovgivning, utover reservasjonsrett for helsepersonell dersom aktiv dødshjelp skulle bli en pasientrettighet. I stedet vil en anbefale at arbeidsgiver har en imøtekommende grunnholdning overfor samvittighetsbaserte reservasjonsønsker. Utvalget mener dette er særlig viktig i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver som etter arbeidstakers mening gjelder liv eller død, som utføring av abort og også aktiv dødshjelp dersom det skulle bli en pasientrettighet i framtiden.»

Det skriver to av utvalgets medlemmer Ingvill Thorson Plesner og Tine Eidsvaag i en kronikk i dagens Vårt Land, hvor de utdyper utvalgets konklusjon.

LES OGSÅ: Tilbyr halal-jobber på internett

LES OGSÅ: – Nav-ansatte usikre i møte med religion

– Arbeidsgivere bør strekke seg langt.

– Reservasjon gir arbeidstakere stor makt. Vårt grunnprinsipp er at hvis man har en jobb, så skal man gjøre den jobben. Samvittighetskvaler skal være dyptgripende, og arbeidstaker må kunne redegjøre for dette på en forståelig måte, sier Myskja og mener arbeidsgivere bør møte slike henvendelser med respekt og lydhørhet.

– De må være villige til å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre uten at det går utover en tredjepart. Men det finnes grenser for hvor langt man skal strekke seg.

Myskja sier det betyr at arbeidsgivere og kollegaer ofte må stille opp på en eller annen måte, og at den som ønsker reservasjon må være villig til å ta på seg andre oppgaver for å veie opp.

Rydder plass til samvittighet i norsk arbeidsliv.

– Dette betyr at vi har fått ryddet plass til samvittigheten i norsk arbeidsliv, sier Olaug Bollestad, 2. nestleder og helsepolitisk talsperson i KrF.

– Slik jeg forstår det legger utvalget ned noen grunnleggende prinsipper som går på gjensidig respekt, romslighet og forståelse for samvittighetsspørsmål. Det viser at folks samvittighet faktisk betyr noe - det er ikke bare en snor man kan klippe over.

Bollestad mener utvalget i seg selv har verdi, fordi en slik gjennomgang av samvittighetsfrihet i norsk arbeidsliv aldri har blitt gjort før.

– I framtiden kan vi stå overfor mange slike spørsmål, blant annet aktiv dødshjelp. Spørsmål om liv og død er så grunnleggende at det må lovfestes, sier Bollestad.

LES OGSÅ: Nå har legen som nekta setje inn spiral, samla inn nok pengar til å saksøkje kommunen

Positiv til større fleksibilitet.

Norges Kristelige Legeforening jobbet hardt for å beholde fastlegers reservasjonsrett mot abort, og er for tiden aktivt involvert i saken om den katolske legen som mistet jobben fordi hun ønsket å reservere seg mot å sette inn spiral.

– Dette høres veldig positivt ut, sier generalsekretær Magnar Kleiven da han får høre konklusjonen.

Han er godt fornøyd med at det legges opp til større fleksibilitet hos arbeidsgivere i disse sakene.

Publisert: 6. september 2016
ANNONSE

Samvittighetsutvalget

  • Satt ned av regjeringen i mars 2015.
  • Mandat: «å utrede etiske og praktiske forhold rundt tanke- og samvittighetsfriheten i arbeidslivet. De skal legge frem en bred analyse av den plassen samvittighetsfrihet har, og skal ha, i norsk arbeidsliv.»
  • Utvalget har bestått av Bjørn Kåre Myskja, Ingvill Thorson Plesner, Tine Eidsvaag, Einar Øverenget og Morten Magelssen.