‘Tilgivelse nødvendig i Colombia’

– Forsoning er svært krevende etter at Colombia i over 50 år har vært herjet av blodig konflikt. Flere hundre tusen er drept og nesten seks millioner er drevet­ på flukt. Det har skapt stor sorg, dype sår og traumer som er overført fra generasjon til generasjon­, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Hun mener likevel forsoning er helt nødvendig for å komme videre, og det kan bare skje gjennom bred dialog og tilgivelse.

Etter søndagens sjokkerende nei i folkeavstemningen, har både den venstreorienterte FARC-geriljaen og regjeringen sagt seg villig til å videreføre våpenhvilen og fortsette fredssamtalene.

LES OGSÅ: Glem Stavanger - her tvinger oljekrisen kvinner til å sterilisere seg

Vil fortsette

– Det er svært positivt at partene vil forhandle og avviser fortsatt vold. Det gir håp om en revidert avtale som vil bli godtatt, sier Skretteberg, som er født og oppvokst i Colombia.

Hun tror mange stemte nei søndag fordi de opplever at avtalen­ har for lave strafferammer for overgripere, samt at et avvæpnet FARC får en politisk plattform gjennom garanti om minst ti plasser i nasjonalforsamlingen fram til 2026.

Forsoning

Ofrene skal i henhold til avtalen få utbetalt erstatning, og en sannhetskommisjon skal etableres for å bidra til forsoning. Medlemmer av geriljaen­ som tilstår forbrytelser, skal i stedet for fengsel dømmes til opptil åtte års samfunnstjeneste.

Det er planlagt et spesial-
tribunal for dem som står bak de groveste forbrytelsene, og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har derfor gått god for avtalen.

Stipendiat Sofie Høgestøl ved Institutt for menneskerettig-
heter, Universitetet i Oslo, gir avtalen­ godkjent i den krevende­ balansegangen mellom fred, straff og rettferdighet, der ansvaret­ legges mer på grupper enn enkeltpersoner.

LES OGSÅ: Landet som går tom for mat

Sør-Afrika

Både Sør-Afrika­, Nord-Irland og Sierra Leone­ hadde forsoningsprosesser uten omfattende rettsoppgjør. Etter folkemordet i Rwanda ble det etablert en internasjonal spesialdomstol­, men det var også forenklede rettsoppgjør lokalt i Rwanda der de som erkjente skyld fikk redusert straff.

– Colombia har noe av det samme­ problemet som Rwanda­: Det vil ikke fungere å sette hundretusenvis ansvarlige for overgrep i fengsel. Da velger man heller mekanismer der innrømmelse­ og anger kan bety liten eller ingen straff, unntatt for de groveste forbrytelsene, sier Sofie Høgestøl.

LES OGSÅ: – Krigen i Syria må bli avslutta ved forhandlingsbordet, ikkje på slagmarka

Krevende

Det er vanskelig å overtale noen til å legge ned våpen hvis de vet at de havner rett i fengsel. Høgestøl mener det er krevende overfor de som har mistet sine familiemedlemmer, men nødvendig, å skape forståelse for at redusert straff kan være det beste:

– At man har denne gulroten­ til å fortelle sannheten, der de ansvarlige­ kan gis mildere straffer­ mot å tilstå skyld, kan bidra til forsoning og slutt på konflikt.

Skretteberg i Caritas tror at det kan bli endringer med mulighet­ for å vurdere noe strengere straffer­ i en revidert fredsavtale.

– Men vi kan ikke løse alt med straff og fengsel. For at samfunnet skal kunne leve videre, er det mentalt nødvendig at man også finner andre mekanismer for konfliktløsning, sier hun.

Skjev fordeling

Caritas mener­ det nå må arbeides iherdig for holdningsendringer, der man gjennom en prosess med forsoning­ og tilgivelse også kan skape økt tillit og mer rettferdighet.

– Vi må ikke glemme den strukturelle volden i et Colombia­ som preges av korrupsjon, 
svak rettssikkerhet, stor fattigdom og enorme klasse-
forskjeller. Det er en veldig 
skjev fordeling, der én prosent av befolkningen eier halvparten av all dyrkbar jord, og der særlig minoriteter­ blir ekskludert, 
påpeker Martha­ Rubiano Skrette-
berg i Caritas.