Til kamp for den helt ­nøytrale staten

– En stat som ikke tar stilling i tro, er svært viktig. Når vi skal møte andres tro og religioner, er det tid for å blankpusse den nøytrale staten, sier Grande.

Vårt Land møter sentrale partiledere foran innspurten i valgkampen og i dette intervjuet snakker Venstre-lederen blant annet om:

Verdivedtakene som vakte oppsikt.

Hvorfor det skjærer seg med Ap og Sp.

Jesus – og individet i ­politikken.

Dramatiske uker

For Venstre er disse valgkampukene høydramatiske. Strategien om å være akkurat det borgerlige partiet som kan redde­ fortsatt borgelig styre, kan enten­ bli suksess som løfter partiet. ­Eller en reise til den politiske sumpen under sperregrensen.

Grande vraket sommerferien for å reise landet rundt for å redde Venstre. Mens hun var på turné, brøt debatten om norske verdier og kristenarv ut. Ola Borten Moe (Sp) og Linda Hofstad Helleland (H) ytret seg om alt fra skolegudstjenester til at alle elever skal dusje etter gym.

LES OGSÅ: Ap markerer avstand til KrF

Grandes individ

Venstre-­lederen tar et oppgjør med vinklingen på debatten, nettopp fordi hele utgangspunktet også strider med Venstres ideologi.

– De verdiene som kristendommen har tatt inn i vår kultur, er det verdt å ta vare på. Men det handler ikke om at et noe kollektivt skal bestemme over individet. For individet må ha frihet til å bestemme selv.

– Debatten har handlet om å bevare kulturelle merker i en ny tid. Bryr ikke Venstre seg om slikt?

– Jo, men ikke nødvendigvis knyttet til én religion. Her kommer mitt eget religiøse syn også inn: For meg har kristendommen stått for individets ansvar – og individets rettigheter i et samfunn.

Helbredelser

Grande mener kristendommen er en «ikke-kollektivistisk religion som har påvirket Norge svært mye».

– Jesus sin betydning i kristendommen handler om å «se individet». Når Jesus skal helbrede, så helbreder han aldri en gjeng, men individer, sier hun og fortsetter:

– Alt i Det nye testamentet handler om individet. Individets rett har påvirket norsk og vestlig kultur. Individets universelle rettigheter og retten til å velge. Og de verdiene er ikke knyttet til matretter og brunost. De er så sterke i møtet med «det nye», at de vil vinne. Spør du nyankomne, så er det jo ideen om friheten de setter mest pris på i det norske samfunnet.

Venstre er akkurat nå det partiet som har det fyldigste programmet for en nøytral og sekulær stat. Samtidig var det nettopp Venstre som for to år siden ønsket rydding i religionspolitikk, og fremmet stortingsforslag om å få «Stålsett-rapporten» om ny livsspolitikk opp av skuffen.

Kulturministeren sa ja – hele Stortinget sa ja. Men ingenting har skjedd.

– Ble Venstre lurt?

– Debatten har i alle fall blitt bitvis igjen, om eksempelvis ­hijab og burka. Vi debatterer ikke helheten. Prosessen går altfor sakte, spesielt når vi jo nå har avviklet statskirkeordningen. Religionspolitikk hadde trengt et trykk innenfra en regjering.

– Om dere havner i en slik ­regjering, ville politikk for en livssynsnøytral stat vært aktiv «gjøre-politikk»?

– Selvfølgelig. Det er viktig å få flyttet steiner. Dette handler ­absolutt om hvordan vi skal ­utvikle samfunnet fremover.

LES OGSÅ: Storoppgjør om verdier i partilederdebatt

Surrogati og helligdager

De siste åtte årene har Venstre vedtatt en stadig mer liberal politikk i ikke-materielle spørsmål. Som første norske parti sa Venstre ja til altruistisk surrogati under årets landsmøte. Flere verdiliberale vedtak enn før ble klubbet­ på plass. Bare få minutter før møte ble hevet, sa Venstre nei til helligdagsloven.

– Et så verdiliberalt parti som Venstre nå er, har vel aldri før gått til valg i Norge?

– Venstre vil ha frem skillet der statens jobb er å sikre innbyggerne rettigheter, men ikke avgjøre hvilke moralske valg innbyggerne skal ta. Det er mange ting som er lov i Norge, men som jeg personlig ikke er for. Jeg er ikke for surrogati, men hva er staten sin oppgave? Den må sikre at folk ikke blir utnyttet av dette. Så får individet ta det moralske valget.

– Hvis dere får regjeringsmakt: Hvor forpliktet vil dere være til å avvikle helligdagsloven og innføre full lokal styring med skjenkerett?

– Helligdagsloven er først og fremst en gammeldags måte å organisere ting på. Da må det jo startes en jobb med å finne ut hva i helligdagsloven som må bevares av andre typer lover. Det er en ganske stor jobb som tar tid.

Regjeringskrøll

Både innad i Venstre og i det politiske miljøet spriker oppfatningene om hvorfor Venstre i vår og sommer har ligget under sperregrensen. Samarbeidet med Frp kan ha blitt for viltert – og jaget velgere. Men utrygghet om Venstre virkelig vil redde dagens borgerlige statsminister, kan også ha skremt velgere på motsatt fløy.

Etter at Per Willy Amundsen og Terje Søviknes ble utnevnt til nye Frp-statsråder før jul, sto en oppbrakt Grande i Stortingets vandrehall og refset det nye innslaget av høyrepopulister i regjeringen. Men Venstres regjeringsvedtak fra i vår har ingen sperrer mot videre støtte til Høyre/Frp-regjeringen.

– I høst kan en stemme på Venstre bidra til at de får styre videre. Er ikke det et paradoks etter kritikken før jul?

– Nei, det er en ny sentrum-Høyre-regjering vi ønsker. Men nå finnes det jo like mange populister på venstre som på høyre­ side. Mye forandrer seg når Trygve Slagsvold Vedum anklager Sylvi Listhaug for å være for myk, fordi hun har gjort knefall for Venstre. Da skjønner man jo at mye har forandret seg i norsk politikk på kort tid.

– Bør ikke velgerne i det minste få vite om Venstre i en gitt situasjon også kan havne rundt et regjeringsbord med Frp?

– Venstre sier hva som er målet vårt – og at vi skal snakke sammen på borgerlig side etter valget. Det er det samme som vi gjorde sist. Vi støtter Erna Solberg som statsministerkandidat – så får velgerne dømme.

LES OGSÅ: Sp-Vedum vil gi mest penger til folkekirken

Oppgjør med Ap

KrF-leder Knut Arild Hareide erkjente i en tale i vinter at KrF på viktige­ felt som alkoholpolitikk, om tvilling­abort og om bistand nok ville hatt mer innflytelse om de satt i regjeringen – eller som nå var utenfor.

– Hva er det Venstre har tapt på ikke å ha ministre i Solberg-regjeringen?

– Om vi var med, ville Norge blant annet hatt en mye klokere rovdyrpolitikk. Der havnet jo regjeringen ut i ytterkanten, sammen med Sp og Ap. I stedet kunne det blitt en fornuftig mellomløsning. Konfliktnivået ville vært lavere.

– Når var det egentlig det skar seg mellom deg og Jonas Gahr Støre? Han er jo en mer dialog­orientert partileder, mens Venstre derimot fremstår enda mer Ap-kritisk?

– Det har forundret meg mest, at Ap har gjort det vanskeligere å være Venstre. Mange ganger har vi banket på døren og spurt: Skal vi jobbe sammen om dette her, for her er vi jo begge ikke enige­ med regjeringen. Men da har Ap enten gått sammen med regjeringen – eller forlatt oss. Det skjedde i sak etter sak på asylfeltet. I landbrukspolitikken var det dessuten viktigere for dem å være enig med Sp.

Sps forvandling

Mellom Sp og Venstre har det tidvis vært iskaldt de siste to årene. Men bakgrunnsmaterialet til Vårt Lands galluper viser at også Venstre lekker jevnt til Sp – noen ganger 15.000-20.000 velgere fra valget i 2013.

– Viser ikke dette at sentrumsorienterte Venstre-velgere faktisk synes Vedum har mange gode poenger?

– Populistiske partier pleier jo å forsyne seg blant alle. Det er alltid lett for et parti å gå til valg på at samfunnet bør være som det alltid har vært. I deler av befolkningen vil slikt alltid fenge.

– Sp-lederen sa i Vårt Land nylig at det er Venstre som har forlatt sentrumstradisjonen, fordi dere ikke er motkulturell stemme mot makten og i stedet er systemets venn?

– Slikt beviser bare Sps popu­lisme. I saken om kommunesammenslåinger har poenget vårt faktisk vært å fordele makt. Venstre har alltid vært for sterkere lokalmakt, men da må du jo ha enheter som er store nok til å ta imot den. Ellers flyttes jo makten opp til staten.

Grande angriper Sp for å ha blitt «ekstremt annerledes» i flyktning- og innvandrings­politikk.

– Engang forsto Sp å ta vare på skaperverket og hadde bondens urkraft i seg om å forvalte jorda til det bedre. Nå er Sp det verste klimapartiet. Åslaug Haga var en god klimaminister og fremoverlent på miljø. Til dagens Sp? Det er en dramatisk forskjell.

Aftenbønn

– Om det ender med regjeringsmakt de neste fire årene: Hva skal velgerne takke Venstre for etterpå?

– At det grønne skiftet gikk så fint, at vi klarte å få flere kloke lærere i skolen og at det ble lettere å skape arbeidsplasser for gründerne.

– Når ga tro deg styrke sist?

– Det er jo egentlig et ganske privat spørsmål, aftenbønnen min må få være min.