Tenketanker uenige om årsakene

Britenes nei til Eble drevet fram av stor misnøye mot de politiske elitene, både i Brussel og Westminster. Populismestempelet ble forsterket av en protestkampanje som i liten grad presenterte troverdige planer for hvordan Storbritannia skulle organisere seg utenfor EU.

LES MER: Populist-spøkelse gjennom Europa

Eliten tapte

Den nå avgående statsminister David Cameron hadde med seg et flertall i eget parti, opposisjonspartiet Labour og toneangivende medier, men velgerflertallet sa nei. Dermed gikk det i Storbritannia i 2016 som i Norge både 22 år og 44 år tidligere: Flertallet viste elitene fingeren, for å bruke et folkelig uttrykk.

Bak Brexit lå misnøye med høye innvandringstall, og en opplevelse av ikke å ha fått ta del i velstandsveksten. Samme årsaker blir brukt som forklaring på oppturen for populistpartier over hele Europa.

Faller utenfor

– Høyre­politikk fører til at mange faller utenfor. Disse opplever at økonomien og politikken ikke fungerer for dem, og slutter opp om høyrepopulistenes enkle løsninger, mener Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda på sentrum- venstresiden.

I en kronikk argumenterer hun for at tradisjonell høyrepolitikk har skapt økt ulikhet som har gitt grobunn for den voksende høyrepopulismen. Når folk opplever at økonomien og hverdagen blir vanskeligere, tyr de til høyrepopulistiske partier som har tre ting til felles: De er innvandringskritiske, dyrker misnøye med det etablerte og spiller på frykt, mener Gerhardsen.

BERIT AALBORG: Den vanskelige populismen

Civita uenig

Siviløkonom og idéhistoriker Mathilde Fasting i tenketanken Civita på den liberale høyresiden mener Gerhardsen forenkler. Blant annet kan ikke Nasjonal Fronts framgang i Frankrike tilskrives en økonomi som er svekket av for mye «tradisjonell høyrepolitikk».

Snarere mener Fasting at dette skyldes en kombinasjon av for rause velferdsordninger, rigide reguleringer i arbeidsmarkedet, svak evne til omstilling og 
mislykket integreringspolitikk som har bremset veksten og 
økt de sosiale problemene.

LES OGSÅ: Flyktninger skyver velgerne mot ytre høyre

To ytterkanter

– Jeg er ­bekymret for all form for ­populisme, enten det er til høyre­ eller venstre. Ofte har disse ­ytterkantene store likeheter både i løsninger og hva de protesterer mot, sier Fasting.

Hun mener populistbølgen i stor grad kan tilskrives at mange i Europa opplever globaliseringen som en trussel mot egne ­muligheter. Det gjelder både på arbeidsmarkedet og når det kommer store grupper innvandrere med andre kulturelle og religiøse verdier enn i den opprinnelige befolkningen:

– Mange søker seg til partier med enkle svar på kompliserte spørsmål. De oppfatter det slik at nasjonalstaten som har gitt dem mye av velferds- og sosiallovgivningen, ikke evner å oppfylle de godene og rettighetene de trodde de hadde.

Senke tempoet

Fasting tror ikke svaret verken er å svekke EUs evne til overnasjonale løsninger, eller å gi avkall på globaliseringen som hun mener har bidratt til global vekst og utjevning.

– Økt global likhet er vanskelig å selge politisk når ulikheter øker innad i land, så lenge store grupper opplever at de får mye mindre av veksten enn andre. Løsningen kan være å bli mer konservative og gå mer skrittvis og sakte fram med endringene, samt at utdanning og kunnskap må bli enda viktigere, sier Fasting.

Hun mener at vi i Norge har funnet en god balansegang med betydelig utjevning og nokså lite ulikhet, ute å hemme produktivitet og vekst.

BERIT AALBORG: Ernas populistiske problem

Donald Trump

Populismen har framgang også utenfor Europa. I USA har den politisk uerfarne Donald Trump ridd høyt på fremmedfrykt og utbredt misnøye i brede lag av folket, som føler at globaliseringen har rasert amerikanske arbeidsplasser og kostet dem velstand og framtidsmuligheter.

Trump har hetset muslimer og meksikanere, og han har fremmet proteksjonisme som tar sikte på å beskytte amerikansk produksjon mot konkurranse fra andre land. Problemet er at milliardæren ikke har presentert et troverdig politisk program for en alternativ samfunnsordning som vil tjene den jevne amerikaner bedre.