I dagens hovedsak skriver Vårt Land om den danske presten Lars Messerschmidt som i over 30 år har drevet ut onde ånder fra mennesker. Han merker en stadig større pågang.
Tidligere biskop i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas var i 2006 ansvarlig for å utarbeide en liturgi for å be for «urolige» steder eller hjem. Han tror at Messerschmidts arbeid er mer etterspurt fordi det er blitt mer stuerent å ta opp slike tema i dag.
– Det åndelige er mer stuerent i dag å ta opp enn for bare få år siden. Da var mange prester avvisende og snakket om overtro og fantasier. Nå er man mer åpen for det åndelige og de forskjellige uttrykksformene.
Virker i dag
Kjølaas tror det finnes onde ånder som virker i dag.
– Jeg har selv opplevd onde åndskrefter, blant annet gjennom møter med mennesker som har en utstråling som er skremmende.
Han har aldri bedt for noen som har vært besatt, men har flere ganger bedt for steder og hus der personer har følt et ubehag.
– Er ikke husrenselse en form for åndeutdrivelse?
– Nei, det er det ikke. Det er en forbønnshandling for mennesker som ønsker å få fred på stedet.
LES OGSÅ: Skandinavias eksorsist bruker sjelden ordet «besatt»
Tar ikke stilling til årsaker
– Hva skyldes denne uroen?
– Det kan for eksempel ha skjedd et dramatisk dødsfall der eller andre spesielle ting som gjør folk utrygge eller engstelige.
I innledningen til liturgien som brukes ved «velsignelse av hus og hjem» står det at den kan brukes når man ber for «hus der man opplever uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare». Men det presiseres også at det ikke er kirkens oppgave «å ta stilling til mulige årsaker til den opplevde uro».
– Kunne du utført eksorsisme, Kjølaas?
– Nei, men jeg kunne bedt for mennesket. Alle mennesker som kommer med et oppriktig ønske om forbønn vil jo bli bedt for, men jeg ville ikke kalt det eksorsisme. Det å være eksorsist krever nesten en egen utdanning, så jeg ville henvist til andre om det var aktuelt.
LES OGSÅ: Norsk prest utførte eksorsisme
Demonfilm utløste bispetale
Ifølge bispemøtets arkiv var forrige gang de norske biskopene samlet kom med en uttalelse om åndeutdrivelser i 1981. Det var en oppfølging og presisering av uttalelsen de kom med i 1978, i kjølvannet av den norske kinolanseringen av storfilmen Exorcisten.
«Den uhyrlige fremstilling av besettelse som skildres i filmen Exorcisten, og den oppslutning som den har fått blant publikum, er også et vitnesbyrd om hvor opptatt man er av disse fenomenene,» sa biskopene i 1978.
– Temaet åndeutdrivelser er stadig på dagsordenen. Burde Den norske kirke komme med en ny uttalelse?
– Det er et tema som er levende i Den norske kirke, men foregår i det skjulte. Det er ikke et tabu, men man er redd for misbruk, noe vi har sett eksempler på. Det er lett å stemple og stigmatisere personer, derfor er man forsiktig, svarer Kjølaas.
LES OGSÅ: Pensjonert misjonær: – I de fleste tilfeller reagerer de onde åndene veldig på Jesu navn.
– Bibelsk besettelse var sykdom
I 1978-uttalelsen fra biskopene advarte kraftig mot åndeutdrivelser:
«Meget av det som man på Jesu tid kalte besettelser, er utvilsomt ut fra vår tids medisinske og psykologiske tenkning og kunnskap sykdommer som man har større eller mindre kjennskap til…
Det avgjørende er imidlertid ikke hvordan vi beskriver en tilstand, men at vi etter Jesu vilje møter den med alle de hjelpemidler vi rår over…
Som kristne er vi satt til å motarbeide den onde på alle de felter der vi møter denne makt - både i våre egne og i andres liv. Det må ikke få skje på ukontrollerte måter og i uforsvarlige former. Derfor må det advares mot å stille diagnose om besettelse. Hjelp skal gis gjennom Guds ord, samtale og bønn.»
Verken preses i Den norske kirke, biskop Helga Haugland Byfuglien, eller visepreses, biskop Halvor Nordhaug, har hatt anledning til å svare på spørsmål om saken.