Syria-krigen overgår 2. verdenskrig

Da Japan undertegnet kapitulasjonspapirene ombord på det amerikanske krigsskipet USS Missouri 2. september 1945, var det gått seks år og en dag siden Tyskland invaderte Polen 1. september 1939. Sist fredag gikk Syria-krigen forbi 2. verdenskrig i varighet.

Feilbombing drepte 33

Onsdag kom enda et blodig bevis på at konflikten slett ikke er i ferd med å brenne ut:

I morgentimene dro redningsmannskaper fortsatt døde ut av ruinene fra en bombet skolebygning sør for den IS-kontrollerte byen al-Mansoura i Raqqa-provinsen nord i landet. Da var antallet bekreftede drepte oppe i 33, etter at den amerikanskledete koalisjonen dagen før bombet bygningen der fordrevne sivile fra Raqqa, Aleppo og Homs hadde søkt tilflukt, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

De nøyaktige drapstallene etter seks år med krig vet ingen, men anslagene nærmer seg nå en halv million mennesker.

Krigen har også skapt en av de verste flyktningkrisene etter 2. verdenskrig. I et land som før borgerkrigen startet i 2011 hadde 23 millioner innbyggere, er det nå ifølge FN-anslag 6,3 millioner som er internt fordrevet i Syria, og 4,9 millioner syrere er flyktninger i nabolandene.

LES MER: Slik er moderne terror

Gjenreising på vent

Mens avslutningen av 2. verdenskrig gav startskuddet til en enorm gjenreising av Europa, som et par år senere ble forsterket av den omfattende politiske og økonomiske Marshallplanen fra USA, er det ingen som i dag har realistiske gjenreisingsplaner for Syria.

For tross våpenhvileavtaler og nye fredssamtaler i Genève i dag, så sitter tilsynelatende diktatoren som var utgangspunktet for krigen, tryggere i salen nå enn noen gang siden opprøret mot Assad-regimet startet i mars 2011.

Selv USAs tidligere ambassadør Robert Ford, som i frustrasjon over Obamas svake Syria-politikk forlot posten i Damaskus, sier at «vi må være realistiske – han går ikke av».

I så fall unngår Assad den ublide skjebnen som rammet andre diktatorer under den arabiske våren; i Egypt, Tunis, Jemen og Libya. Det skyldes primært Kremls beslutning om å gå inn i Syria-krigen med russiske styrker for halvannet år siden, som regimets viktigste støttespiller ved siden av Iran.

LES MER: Noen syrere vender hjem til dette

Regimet mister jerngrep

Observatører ser få muligheter til en snarlig fredsplan med et stabilt Syria. Selv om de russiskstøttede Assad-styrkene har vært på offensiven lenge, er de slitne og trolig ute av stand til å gjenerobre og kontrollere hele Syria, slik de gjorde under Assad-familiens 40-årige jerngrep om landet.

Det kan innebære en form for oppdeling av landet, der regimet vil konsentrere makten om Damaskus og de øvrige befolkningssentraene, samt kystlinjen. Et utall krigsherrer, islamistiske grupperinger og andre motstandsgrupper kan bidra til å destabilisere landet i årevis framover, på samme vis som Irak var preget av sekterisk vold i en årrekke etter at Saddam Hussein var kastet fra makten.

Blir Syria som Irak?

Et fortsatt Assad-regime kan også få visse likheter med Saddam og Irak etter den første Golfkrigen, da den irakiske diktatoren var en internasjonal paria som så landet gradvis falle i kne som følge av sanksjoner og isolasjon.

Den humanitære prisen er enorm, både fysisk og psykisk. En hel generasjon barn risikerer å miste utdanning. Bare i nabolandet Tyrkia går nå 380.000 syriske barn uten formell skolegang, og i Libanon 250.000.

I det som var et middelinntektsland før krigen, lever åtte av ti av de gjenværende i fattigdom, med minst seks år lavere forventet levealder for menn enn da krigen startet. De kan håpe på våpenhvile og skjør fred, men lenge ennå står normalisering av livene på vent.