Suksess gir Norge flere fredsjobber

Et par ganger i året retter verden blikket mot Norge: Når vinneren av Nobels fredspris blir kunngjort, og ved selve utdelingen.

I år var uttellingen for Norge dobbel: Det var en populær pris til en markant politiker, spesielt­ etter at fredsavtalen ble reddet. Det var dessuten en pris som Norge hadde betydelig andel i, som tilrettelegger av forhandlingene sammen med Cuba.

LES MER: Etterlyst: Norsk fredstriumf

Befester ry som fredsnasjon

– Suksessen med fredsavtalen i Colombia befester og forsterker Norges ry som en betydelig aktør innenfor fredsdiplomatiet. Det kan bety enda flere henvendelser med ønske om norsk meglingsbistand, sier forskningssjef Ole Jacob Sending ved Nupi.

Han sier at Colombia-suksessen­ kommer på toppen av at Norge «allerede oppfattes som en ­attraktiv aktør og tilrettelegger av freds- og forsoningsprosesser».

– Norske myndigheter har investert mye tid og penger på å oppnå dette, og ikke minst betydelig politisk prestisje og kapital. Det er en innsats som har gitt god uttelling, sier Sending.

LES MER: Brende: Diskresjon har gitt suksess

Skryt fra Santos

– Jeg vil takke utenriksministeren, statsministeren, norske myndigheter og det norske folk. Avtalen har betydd enormt mye for å få en slutt på den vestlige halvkules siste konflikt. Det hadde­ ikke vært mulig uten norsk hjelp, skrøt Colombias president Juan Manuel Santos etter at han i helgen mottok fredsprisen i Oslo rådhus.

LES MER: Santos: Fred er den virkelige prisen

Sending sier at slike attester bare forsterker den positive oppfatningen internasjonalt av Norge som betydelig fredsaktør:

– Dette er en posisjon andre land misunner oss. Fredsdiplomati er også et slags marked, der mange andre aktører og land kniver hardt for en lignende posisjon som Norge har oppnådd, sier Nupi-forskeren.

Den norske markedsverdien som freds- og forsoningsaktør tok kraftig av etter fredsprosessen­ mellom PLO og Israel som endte med Osloavtalen i 1993. Enda bedre ble det da Norge var involvert i fredsavtalen som ble inngått i Guatemala tre år senere.

Voldsom etterspørsel

Dermed økte forespørslene om norsk fredsdiplomati kraftig. Utover på 2.000-tallet var Norge engasjert i et tjuetalls konflikter i ulike freds- og forsoningsroller.

Nok en stor suksess ble notert på nyåret i 2005, da daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) var en viktig aktør bak fredsavtalen mellom Sudans regjering og den sørsudanske frigjøringsbevegelsen SPLA/M.

Tilbakeslag for flere fredsavtaler

Felles for alle disse­ konfliktene er at det som virket så lovende, endte med skuffelser og tilbakeslag:

23 år etter at Osloavtalen ble inngått er palestinerne knapt kommet et skritt nærmere sin egen stat.

Etter borgerkrigens slutt i Guatemala i 1996 har vold, korrupsjon og gjengkriminalitet vært et stort samfunnsproblem.

I Sri Lanka var Norge tilrettelegger for fredsforhandlingene, men i stedet valgte myndighetene knallhard militærmakt for å avslutte krigen med de tamilske tigrene LTTE.

Kjærkommen suksess i Colombia

Sending tror tilbakeslagene i liten grad har svekket interessen for norsk fredsinnsats, fordi hovedansvaret uansett legges på de ­involverte partene i konfliktene.

– Men det er klart at suksess med avtalen i Colombia var kjærkommen også for Norge som tilrettelegger, sier Nupi-forskeren.

LES MER: Bildene bak Colombia-freden

Han påpeker at Norge har fått sin sterke posisjon både gjennom dyktighet og erfaring, og fordi vi oppfattes som et nokså nøytralt land uten stormaktsinteresser.

– Norge har fått mye tilbake. Fredsdiplomatiet har åpnet politiske dører både i Washington og andre hovedsteder, også for saker av ren egeninteresse for Norge, sier Ole Jacob Sending.