ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Stor variasjon i integrering av asylsøkere

Det er en myte at norsk integrering av asylsøkere har sviktet, hevder forsker Kristian Tronstad. Likevel mener han mange kommuner kan gjøre en bedre jobb. – Still strengere krav, er rådet fra suksesskommunen Grimstad.

ANNONSE
ANNONSE

Arendalsuka

  • En politisk møteplass for journalister, kommunikasjonsbransjen, næringstopper og politikere.
  • Har blitt arrangert hvert år siden 2012 i Arendal.
  • Er politisk uavhengig og alle partilederne stiller som oftest opp til debatt og appell.
Nyhet

– Sammenligner vi oss med andre europeiske land er vi blant dem som sysselsetter flest flyktninger, sier Kristian Rose Tronstad, forsker Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

Torsdag deltok han på kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) sitt frokostmøte om integrering i forbindelse med Arendalsuka.

Tronstad mener det er en myte at integreringen i Norge er mislykket, og viser til at vi er blant de europeiske landene som får flest flyktninger ut i arbeid.

Likevel ser han at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder å sysselsette flyktninger.

LES OGSÅ: Dette koster tomme mottaksplasser

Økonomi

Han mener de økonomiske forutsetningene for å lykkes er tilstede. I Norge mottar kommunene et integreringstilskudd for hver enkelte flykting de takker ja til å bosette.

– Det betyr at kommunene har en økonomisk forutsigbarhet når de sier ja til å bosette et antall flyktninger, sier Tronstad.

– Hvorfor er det da noen som ikke lykkes?

– Jeg mener det er nødvendig å sette noen spørsmålstegn ved de kommunene som ikke lykkes. Prioriterer de riktig? Planlegger de godt nok? Samarbeider etatene god nok?

LES OGSÅ: Han er mannen de ringer når de holder på å drukne

Organisering

Selv har han fire råd til organisering og samhandling i kommunene som kan styre integreringsarbeidet.

• Tettere samarbeid med arbeidslivet

• Tettere samarbeid med frivilligheten

• Tettere samarbeid mellom ulike etater og sektorer

• En større kombinasjon av skole arbeid

LES OGSÅ: Slik ser den svenske landsbygden på flyktningene

Tøffe krav

En av kommunene som har lyktes med integreringsarbeidet er Grimstad kommune. I 2015 vant de Integrering og mangfoldsdirektoratets pris for å ha «vært en spydspiss i integreringsarbeidet».

Elisabeth Lehland, veileder for introduksjonsprogrammet på NAV i Grimstad, er enig i at organisering og samhandling i kommunen er viktig, men har også et annet tips.

– Jeg mener flere kommuner kunne stilt tøffere krav til flyktningene, sier

Hun forteller at de på introduksjonsprogrammet i Grimstad ikke er redd for å gjøre flyktingene oppmerksom på sine plikter før de lar dem kreve sine rettigheter.

– For meg er flyktningene en god vare som jeg skal selge til det lokale næringslivet, og da er det viktig for meg å forberede de på den virkeligheten de skal ut i. Vi stiller veldig strenge krav for eksempel til deltakelse, for slik er det også i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Uten arbeid er livet meningsløst

Tidlig start

Lehland skulle ønske at integreringsarbeidet kunne startet enda tidligere, før kommunene kom inn i bildet.

Hun har selv sendt en henvendelse til departementet med forslag om at praktiske ting som for eksempel personnummer, kan ordnes allerede i mottakene.

– Jeg mener også at de som har fått innvilget asyl bør komme i arbeidspraksis allerede i mottakene, eventuelt få en mer systematisk norskopplæring.

LES OGSÅ: Slik føles det å være papirløs

Kompetanse

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Marit Berger Røsland skriver i en e-post til Vårt Land at regjeringen presenterte en rekke tiltak for å få flere asylsøkere ut inn i arbeidslivet da de la frem integreringsmeldingen før sommeren.

Et av tiltakene er å kartlegge flyktningenes kompetanse.

– Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om karriereveiledning. Det er også en målsetting at veiledningen følges opp med tilbud om relevante kvalifiserende tiltak som kan starte i mottak for noen grupper, skriver Røsland

Arbeidet med å etablere egne integreringsmottak er også startet.

– Målet med dette er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for asylsøkere.

Følg oss på Facebook og Twitter!

ANNONSE
Nyhet

– Sammenligner vi oss med andre europeiske land er vi blant dem som sysselsetter flest flyktninger, sier Kristian Rose Tronstad, forsker Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).

Torsdag deltok han på kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) sitt frokostmøte om integrering i forbindelse med Arendalsuka.

Tronstad mener det er en myte at integreringen i Norge er mislykket, og viser til at vi er blant de europeiske landene som får flest flyktninger ut i arbeid.

Likevel ser han at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder å sysselsette flyktninger.

LES OGSÅ: Dette koster tomme mottaksplasser

Økonomi

Han mener de økonomiske forutsetningene for å lykkes er tilstede. I Norge mottar kommunene et integreringstilskudd for hver enkelte flykting de takker ja til å bosette.

– Det betyr at kommunene har en økonomisk forutsigbarhet når de sier ja til å bosette et antall flyktninger, sier Tronstad.

– Hvorfor er det da noen som ikke lykkes?

– Jeg mener det er nødvendig å sette noen spørsmålstegn ved de kommunene som ikke lykkes. Prioriterer de riktig? Planlegger de godt nok? Samarbeider etatene god nok?

LES OGSÅ: Han er mannen de ringer når de holder på å drukne

Organisering

Selv har han fire råd til organisering og samhandling i kommunene som kan styre integreringsarbeidet.

• Tettere samarbeid med arbeidslivet

• Tettere samarbeid med frivilligheten

• Tettere samarbeid mellom ulike etater og sektorer

• En større kombinasjon av skole arbeid

LES OGSÅ: Slik ser den svenske landsbygden på flyktningene

Tøffe krav

En av kommunene som har lyktes med integreringsarbeidet er Grimstad kommune. I 2015 vant de Integrering og mangfoldsdirektoratets pris for å ha «vært en spydspiss i integreringsarbeidet».

Elisabeth Lehland, veileder for introduksjonsprogrammet på NAV i Grimstad, er enig i at organisering og samhandling i kommunen er viktig, men har også et annet tips.

– Jeg mener flere kommuner kunne stilt tøffere krav til flyktningene, sier

Hun forteller at de på introduksjonsprogrammet i Grimstad ikke er redd for å gjøre flyktingene oppmerksom på sine plikter før de lar dem kreve sine rettigheter.

– For meg er flyktningene en god vare som jeg skal selge til det lokale næringslivet, og da er det viktig for meg å forberede de på den virkeligheten de skal ut i. Vi stiller veldig strenge krav for eksempel til deltakelse, for slik er det også i arbeidslivet.

LES OGSÅ: Uten arbeid er livet meningsløst

Tidlig start

Lehland skulle ønske at integreringsarbeidet kunne startet enda tidligere, før kommunene kom inn i bildet.

Hun har selv sendt en henvendelse til departementet med forslag om at praktiske ting som for eksempel personnummer, kan ordnes allerede i mottakene.

– Jeg mener også at de som har fått innvilget asyl bør komme i arbeidspraksis allerede i mottakene, eventuelt få en mer systematisk norskopplæring.

LES OGSÅ: Slik føles det å være papirløs

Kompetanse

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Marit Berger Røsland skriver i en e-post til Vårt Land at regjeringen presenterte en rekke tiltak for å få flere asylsøkere ut inn i arbeidslivet da de la frem integreringsmeldingen før sommeren.

Et av tiltakene er å kartlegge flyktningenes kompetanse.

– Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om karriereveiledning. Det er også en målsetting at veiledningen følges opp med tilbud om relevante kvalifiserende tiltak som kan starte i mottak for noen grupper, skriver Røsland

Arbeidet med å etablere egne integreringsmottak er også startet.

– Målet med dette er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for asylsøkere.

Følg oss på Facebook og Twitter!

ANNONSE

Arendalsuka

  • En politisk møteplass for journalister, kommunikasjonsbransjen, næringstopper og politikere.
  • Har blitt arrangert hvert år siden 2012 i Arendal.
  • Er politisk uavhengig og alle partilederne stiller som oftest opp til debatt og appell.