Stillheten forener 
dem fortsatt

Kveldsbønnen i Taizé-klosteret i Franrike drar ut. Klokken nærmer seg fire på morgenen, og hundrevis av ungdom ligger, sitter og står fortsatt og ber. Noen har sovnet og blir vekket, men sovner igjen.

– Det er en mektig opplevelse når så mange ungdom synger firstemte bønner, denne gangen på ukrainsk, i solidaritet med dem som er offer for konflikten der, sier Magnus Strand, som jobber i Taizé denne uken, og som tidligere har bodd der.

Lyden av stillhet

Kirketravere får kanskje en knagg å henge Taizé på, «Laudate omnes gentes» eller «Syng lovsang, hele jorden», en kjent bønnesang for kirketravere, og som også har funnet veien inn i Norsk Salmebok. Teksten i bønnen kommer fra Salmenes bok i Bibelen, men den kjente melodien kommer fra Taizé-fellesskapet. LES MER:

LES MER: Melodi Grand Prix-stjerne med Taizé-kors

Begrepet «Taizé» (uttales «Tesé») kommer fra et kloster­fellesskap i Øst-Frankrike. Og dersom du var i Taizé denne uken, ville du opplevd en folkemengde som feirer jubileer og minnes grunnleggerens død – lydløst.

– Det er en veldig spesiell opplevelse: «Lyden» av tusenvis av ungdom som er stille samtidig, sier Ulla Käll.

Det er nemlig tre «jubileer» som markeres i Taizé denne uken: Det er 100 år siden grunnleggeren Broder Roger Schütz ble født, 75 år siden han etablerte Taizé-fellesskapet og 10 år ­siden han ble drept av en mentalt syk kvinne under en kveldsbønn.

LES KOMMENTAR: Tror unge mindre?

– Jeg satt bare ti meter unna da det skjedde. Hun hvisket noen ord i øret på Broder Roger, før hun trakk frem en kniv og drepte­ ham, sier amerikanske Jason Santos, som har skrevet doktoravhandling og bok om brødre­fellesskapet i Taizé og hvordan det påvirker mange unges tro.

Taizé-samling

I Norge dukker det regelmessig opp Taizé-inspirerte bønnesamlinger i mange kirker. Ulla Käll inviterer ofte til slike samlinger i Sarpsborg kirke.

Marianne Bostrøm (28) finner frem knelebenkene. Forrige uke var hun i Taizé sammen med 16 andre nordmenn, deriblant Dennis Lund (20), Johanne Heidenberg (21) og Martine Rusås (21) og Ulla Käll.

– Vennligheten blant alle ungdommene som var der slo meg, sier Bostrøm.

Bønnesangene surrer fortsatt i bakhodene – polske, franske og latinske vers som synges om igjen og om igjen.

– Det er ikke så farlig om du ikke kan sangen med én gang og ikke blir med de første to gangene vi synger, for da kan du være med på de siste 20, sier Heidenberg.

Foruten regnet i teltene, var det stillheten, sangene og gjestfriheten som satte dypest spor i ungdommene.

– Man tør liksom synge skikkelig, når det er så mange andre som synger også, sier Lund.

Nå tar de med seg sangene og bønnene hjem til hverdagen i Norge.

Historie

Taizé-fellesskapet hadde forsoning som et nøkkelbegrep da det ble opprettet i 1940.

– Økonomisk og politisk var mye av tyskernes urett under krigen tilgitt, men mellommenneskelig var det mye vondt blod, sier Marius Timmann Mjaaland ved Det teologiske ­fakultet ved Universitetet i Oslo.

Taizé skulle bli en arena for forsoning mellom både nasjoner og konfesjoner (kirkesamfunn): Tyskere, franskmenn, sveitsere og katolikker og protestanter i ett klosterfellesskap.

Det er en veldig spesiell opplevelse: «Lyden» av tusenvis av ungdom som er stille samtidig

- Ulla Käll

Nå besøker rundt 100.000 ungdom og unge voksne Taizé-fellesskapet hvert år.

– I Norge er det nok et titalls tusen som har et nært forhold til Taizé-fellesskapet, sier Mjaaland.

Han har lenge vært Taizés ­kontaktperson i Norge og har vært på flere reiser til Frankrike.

Ungdomsbevegelse

– Stille bønn og repetitiv sang slår meg ikke akkurat som særlig ungdommelig, Jason Santos?

– Nei, og hvis jeg hadde satt opp det samme programmet i menigheten min i USA, ville nok ikke mange kommet, sier han.

Han mener det er tre grunner til at fellesskapet likevel trekker ungdom.

• Når de kommer til Taizé, blir de møtt med en velkomst som de nok ikke kjenner fra sine egne kirker.

• Det er frihet i gudsdyrkelsen. De kommer til klosteret og har et program for dagen, men ut over det er det ikke noen forventninger til hvordan de skal oppføre seg.

• Dette er for mange første gang de blir gitt en oppgave i et kristent fellesskap. Om det er å vaske doer, koste gulvet eller dele ut salmebøker, så føler de seg som en del av fellesskapet. I andre kirker forventer de ikke annet av kirkegjengerne enn at de møter opp og hører etter.

Morten Holmqvist ved Menighetsfakultetet har nylig disputert til sin doktorgrad der han blant annet tok opp hvordan unge «­lærer religiøsitet» («religious learning»).

– Jeg tror autentisitet er viktig for postmoderne ungdom – og hvor mye mer ekte kan man få det, enn gutta i Taizé og nonnene som vier livet sitt til dette, spør Morten Holmqvist.

Sekulær spiritualitet

– Jeg tror vi nordmenn har et større behov for å kunne snakke om tro enn det kan virke som, 
sier Dennis Lund (20) i Sarpsborg.

Det var også et tema på en fagsamling i 2010 om Taizé, der blant andre Halvard Johannessen fra Praktisk-teologisk seminar (PTS) hadde et innlegg om at Taizé er «spiritualitet for sekulære og dypt religiøse».

– Når man lever i et sekulært samfunn, som Norge, vil det skape et behov for spiritualitet. Dette behovet har unge, og det metter Taizé, sier Johannessen.

Han snakker da om kulturell sekularisme. Kristne kan ut fra denne tanken være kulturelt ­sekulære, ved å være preget av de verdiene som finnes i et ­sekulært samfunn.

– Mange vil for eksempel føle det som ubehagelig dersom det blir oppmerksomhet rundt troen­ sin på en offentlig plass, sier ­Johannessen.

Dagsrytmen i Taizé-fellesskapet preges av bønn og stilletid. Men hver morgen er det en «­introduksjon i Bibelen», der en av klosterbrødrene leser fra ­Bibelen og snakker om bibelteksten.

Marius Timmann Mjaaland påpeker at forkynnelsen i Taizé ikke går inn på temaer som splitter kristenheten.

– Men substansen i det som forkynnes på samlingene er tungt teologisk, sier Mjaaland.

Morten Holmqvist ved Menighetsfakultetet ser på det som en praktisk teologi.

– Teologi må ikke alltid være dogmer som er skrevet i stein. Taizé ønsker heller å leve ­dogmene ut i fellesskapet, enn å ha en sjekkliste om hva 
de mener om dét og dét, sier 
han.

Tverrkirkelig

Noe av det som tydeligst skiller Taizé-fellesskapet fra andre klostre, er at det bor både katolske og protestantiske munker der. Det gjenspeiler seg i dagsrytmen.

– De har en protestantisk, nærmest luthersk, introduksjon til bønnesamlingene, veldig tekstorientert, men en katolsk bønneforståelse, sier Marius Timmann Mjaaland.

Jeg tror autentisitet er viktig for postmoderne ungdom – og hvor mye mer ekte kan man få det, enn gutta i Taizé og nonnene som vier livet sitt til dette.

– Morten Holmqvist, Menighetsfakultetet

– For katolikker går tradisjonelt ikke til nattverd med protestanter?

– Nei. Og de løser det her ved at katolikkene har en innvielse av brødet i forkant av nattverden. Praksisen i Taizé er en slags blind flekk for Den katolske kirke. Vatikanet vet om den, men velger å ikke gjøre noe. Taizé-fellesskapet har også et «velsignet brød» for dem som ikke ønsker eller føler seg skikket til å gå til nattverd. Det er en ortodoks tradisjon, sier Santos.

Mjaaland tror tanken om å vektlegge dogmer som forener kristne slår an blant unge.

Les også: Biskop roser Allah-bønn fra prest

– Konfesjonsforskjeller føles unødvendige og fremmede for mange unge. De er mer opptatt av det som forener, enn det som skiller, sier Mjaaland.

Følelser

– Gjennom natt­verden, telysene og stemningen gis troen en form i Taizé, som kanskje særlig i protestantisk sammenheng mangler mange steder, sier Mjaaland.

Hver fredag er det også ­mulighet for å gå frem til korset i ­kirkerommet og legge pannen sin på det, som en symbolhandling på at man gir livet sitt til Jesus.

– Det oppstår vel en del følelser på disse samlingene?

– Ja, det er klart. Og brødrene­ vet at disse følelsene er der og prøver å dempe det, så det ikke blir massesuggesjon. Ungdommene skal kjenne igjen seg selv neste dag. Men det er helt klart en fare at det er så mye følelser i spill, sier Mjaaland.

Tar med Taizé til Norge

Det finnes Taizé-sanger i salmeboka, 
men ikke alle jubler. — Taizé handler mye om stedet man reiser til.

Det var retreatbevegelses far, Edin Løvås (1920-2014), som langt på vei banet vei for Taizé i Norge. Da han på slutten 
av 60-tallet reiste rundt til klostre i Europa på jakt etter 
konsepter som kunne fungere i det som skulle bli den norske retreat­bevegelsen, kom han over 
klosteret i Taizé. Han ble 
fascinert av bønnene og økumenikken (tverrkirkeligheten).

– Det at retreatbevegelsen har brukt Taizé så mye, har nok 
dyttet noen unge vekk fra den. Det er ikke noe som er så kjipt for ungdom, som 40–50-åringer som ivrig vil dytte noe på dem, sier Marius Timmann Mjaaland ved Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.

Jeg går fortsatt med polske og franske sanger på hjernen

– Martine Rusås (21), deltaker på Taizé

Slitesterke sanger

Også i Norsk salmebok fra 2013 er det flere sanger fra Taizé. Jacques 
Berthier har komponert mange av melodiene.

– Og de er ganske hyppig i bruk. Melodiene og tekstene 
har en slitestyrke som jeg opp­lever at mange moderne lovsangs­refreng ikke har, sier 
biskop Halvor Nordhaug i 
Bjørgvin bispedømme.

Les også: Ny salmebok i 2013

Han reiste med en ungdomsdelegasjon til Taizé i 2013.

– Sånn jeg opplever Taizé, er det et åndelig sentrum i Europa. 
Mange unge kristne i Europa 
lever til daglig uten et kristent fellesskap. Det å komme til Taizé gir dem en følelse av et stort 
kristent, økumenisk fellesskap, sier Nordhaug.

Ikke det samme

– Taizé handler mye om stedet man reiser til. Det er noe helt annet å synge det i norske kirker. Det fungerer ofte ikke så godt, synes 
jeg, sier Marius Timmann Mjaaland.

Invitasjoner til Taizé-inspirerte samlinger i norske kirker dukker regelmessig opp. Spesielt utbredt er det i Fredrikstad, Oslo, Trondheim og Bergen.

Alle kristne må akseptere ­spenningen ­mellom den totale friheten gitt av Den hellige ånd, og umulighetene i menneskenaturen.

– Broder Roger (1915-2005), grunnlegger av Taizé

Amerikanske Jason Santos, 
som har skrevet doktoravhand­ling om Taizé, tror at ved å ha Taizé-inspirerte samlinger hjemme kan man gjenoppleve noe av det man erfarte under et 
besøk der.

– Mer enn bønn

Marius Timmann Mjaaland påpeker at de fleste av dem som kjenner til Taizé-begrepet, forbinder det med bønn og lovsang.

– Det har gjort det vanskelig 
å forklare hva alt det andre i 
Taizé er — det som samler 100.000 ungdom årlig — det økumeniske treffpunktet, sier han.

Han trekker også frem følelsen av fellesskap med kristne fra andre land.

– Brødrene i Taizé er veldig 
opptatt av at det ikke skal 
være en bevegelse, men at 
deltakerne skal ta med seg inspirasjonen hjem til sine menigheter.