– Vi har invitert statsminister Erna Solberg i forbindelse med en markering av den selvstendige folkekirken og en offisiell åpning av reformasjonsjubileet 2017, sier Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, til Vårt Land.
Onsdag kom statsministerens ja-svar til å være med på høymessen i Nidarosdomen søndag 29. januar og på den kulturelle markeringen på Byscenen i Trondheim samme ettermiddag. Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal også delta her.
Vårt Land får opplyst at også kongen var invitert, men at han ikke hadde anledning til å delta.
– Vi ønsker at statsministeren skal se betydningen av Den norske kirke i et historisk lys, men også i et fremtidens lys. Reformasjonen dreide seg ikke bare om kirken i Norge, men hadde også stor innvirkning på samfunnsutviklingen, sier Johnsen.
Luthers 95 teser
Det er i 2017 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på reformasjonen.
– Dette kom til å endre europakartet. Det ble også avgjørende for utviklingen i Norge. Det er nesten ubegripelig at norske myndigheter ikke ser betydningen av å markere dette, sa preses Helga Haugland Byfuglien, til Vårt Land i november.
[ LES MER: Staten overlater feiringen til kirken ]
Hun er leder av hovedkomiteen for reformasjonsjubileet i Den norske kirke, som har slitt med å få staten med som bidragsyter og jubileumsaktør.
– Feiringen i Norge ser ut til å bli begrenset til et kirkelig jubileum preget av religiøse aktører, kirkesamfunn og teologiske miljøer. Det blir for snevert, for reformasjonen er en av de mest dramatiske samfunns- og kulturforandringene som har skjedd i Europa, innvendte religionssosiologiprofessor Olaf Aagedal.
– Tegn på betydning
Kirkerådsdirektøren mener statsministerens deltakelse «er et tegn på myndighetenes forståelse for reformasjonens betydning for det norske samfunnet».
Erna Solberg skal bringe en hilsen på vegne av regjeringen på festforestillingen i Trondheim. Solberg har også varslet at hun kommer til å være til stede på reformasjonsfolkefesten i Bergen i begynnelsen av mars.
Luther-jubileets faller i tid sammen med at det fra 1. januar 2017 er foretatt «et tydelig skille» mellom staten og den lutherske majoritetskirken. Norge har ikke lenger en statsreligion, kulturministeren og andre statsråder har ikke som før plikt til å tilhøre Den norske kirke, og kongen har nå ingen formell lederrolle i dette kirkesamfunnet.
[ LES MER: Lang dags ferd mot skilsmisse ]
Men dette trossamfunnet ønsker fortsatt å ha et tett og nært forhold til norske myndigheter og myndighetspersoner.
I fjor brøt kong Harald med den rojale sedvanen som har vært at kongen har deltatt på det første Kirkemøtet i en ny valgperiode. Årsaken til forfallet var et statsbesøk til Italia. Kirkerådsdirektør Johnsen sa den gang at kirkeledelsen ikke hadde noen indikasjoner på at kongens nei hadde sammenheng med at Stortinget i 2012 vedtok grunnlovsbestemmelsene som gjør Norge til en konfesjonsfri stat og Den norske kirke til et mer selvstendig og likestilt trossamfunn.
[ LES MER: Kongen droppet Kirkemøtet for første gang ]
Ingen statsråd-tale
Statsråden med ansvar for tro- og kirkesaker har fram til Kirkemøtet 2016 hvert år holdt en tale ved innledningen til Kirkemøtet. Det skjer ikke i år. Kulturminister Hofstad Helleland skal ikke tale verken der eller i forbindelse med markeringene søndag 29. januar.
– Betyr det at det er slutt på denne tradisjonen, Jens-Petter Johnsen?
– Statsministeren og kulturministeren er blitt enige om at det er statsministeren som skal tale ved søndagsarrangementet i år. Ved innledningen til Kirkemøtet blir det i år bare én taler, Kirkerådets leder. Men vi vil også i fremtiden inviterer myndighetene og kulturministeren som ansvarlig på tros- og livssynsfeltet. Det vil være naturlig at statsråden alltid bringer en hilsen, men karakteren av en slik tale har vi ikke drøftet, svarer Kirkerådets direktør.