Nyheter

Kongen dropper Kirkemøtet

Kong Harald har for første gang meldt avbud til Kirkemøtet, Den norske kirkes toppmøte.

– Vi er lei oss for at kongen ikke kommer til Kirkemøtet i Trondheim i april. Kongen har svart at han ikke har anledning til å være til stede. Det er ikke gitt annen begrunnelse, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

Kirketoppen har ingen indikasjoner på at kongens nei har sammenheng med at Stortinget i 2012 vedtok grunnlovsbestemmelsene som gjør Norge til en konfesjonsfri stat og Den norske kirke til et mer selvstendig og likestilt trossamfunn.

Etter dette har kongen ikke lenger noen formell kirkelig lederrolle.

– Ikke på folkekirkens bekostning

– Har de endrede relasjoner mellom staten og folkekirken, og grunnlovsendringene, endret kongens relasjoner til Den norske kirke?

– Vi ser ingen forandring i kongens deltakelse ved kirkelige arrangementer. Vi registrerer at kongehuset har styrket sin relasjon til andre tros- og livssynssamfunn, uten at vi kan se at det går på bekostning av kontakten med Den norske kirke, svarer Johnsen.

LES OGSÅ: «Kronprins Haakon slapp å kjempe samme kamp som faren måtte gjøre»

Ingrid Rosendorf Joys, rådsleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, bekrefter dette bildet:

– Vi har merket økende interesse fra hele kongehuset, for å styrke kontakten med hele bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge. Vi opplever en stor, positiv interesse og nysgjerrighet ikke minst fra kongeparet, sier Joys til Vårt Land.

Hadde grunnlovsfestet kirkelederposisjon

Fram til 2012 hadde Norges konge en helt spesiell, grunnlovsfestet lederposisjon i majoritetskirken.

Kong Harald grep i 2008 inn for å hindre at Stortinget skulle fjerne kongens kristne bekjennelsesplikt fra Grunnloven, da statsreligionen skulle avvikles og båndene mellom staten og folkekirken løsnes.

Daværende kirkestatsråd Trond Giske ble innkalt til kong Harald. Kongen gav da uttrykk for at han ikke ville at kongens kristne bekjennelsesplikt i Grunnloven skulle fjernes.

LES MIN TRO MED INGEBJØRG BRATLAND: Fekk kongen til å grine

Og politikerne gjorde i 2012 som kongen hadde ønsket.

Vårt Land har gjennomgått det kongelige program for 2015, slik dette er presentert på Slottets nettsider.

Dette viser at kong Harald og de andre medlemmene av kongefamilien, i årets løp har hatt en rekke møtepunkter med ledere i Den norske kirke og andre trossamfunn, og deltatt på ulike arrangementer i deres regi.

Hovedinntrykket, målt opp mot kongeprogrammet tidligere år, er at kronprinsparet har overtatt en god del representasjonsoppgaver fra kongeparet, og at de kongelige i mindre grad enn tidligere bare relaterer seg til den lutherske majoritetskirken i Norge.

To konge-lunsjer med biskopene

Kongen og dronningen har to ganger i løpet av 2015 invitert Den norske kirkes bispemøte til lunsj på Slottet.

Og kongen er meget «kirkeaktiv» ved starten av 2016:

• Første programpost i Kongeparets 25-årsjubileum førstkommende søndag er en gudstjeneste i Slottskapellet.

• Neste søndag, 24. januar, er kong Harald på plass i Bodø domkirke når Anne Helen Fjeldstad Jusnes vigsles til biskop.

Rojal tradisjon brytes

Det har vært tradisjon at kongen deltar ved starten av ny valgperiode i Kirkemøtet. I april møtes det nyvalgte Kirkemøtet til sitt første møte, og da brytes denne rojale sedvanen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ved slottet får Vårt Land opplyst at det arbeides med et norsk statsbesøk til Italia i april. Det skal være årsaken til kongens kirkemøte-forfall i år.

Kongen har gjerne pleid å bringe en hilsen til Kirkemøtet, men det gjorde han ikke sist – i april 2012, da besøket også var ganske kortvarig.

Først blant likemenn – i mørk dress

Før 2012 var kong Harald dessuten ofte ikledd militær uniform og plassert på den fremste plassen ved representasjon i kirkelig sammenhenger. Nå sitter kongen fremst blant likemenn, i mørk dress.

– Kongen deltar i kirkelig sammenheng ikke prinsipielt som kirkens overhode, men som konge slik han er det også for andre nasjonale institusjoner i Norge. At kongens lutherske bekjennelsesplikter er nedfelt i Grunnloven, gir ham selvsagt et spesielt og nært forhold til Den norske kirke, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.

– Har kongens bekjennelsesplikt vært et debatt-tema i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys?

– Meg bekjent har det ikke vært oppe i våre formelle fora. Men man kan tenke seg at dette i fremtiden kan bli et tema. At kong Harald velger å være tydelig på sitt eget trosmessige ståsted, vurderer jeg som bare positivt i vårt livssynsåpne samfunn. Trosfriheten i Norge må innebære at kongen selv får velge sin tro. Men denne grunnlovsbestemmelsen innebærer også at fremtidige regenter ikke har den samme trosfriheten som resten av landets innbyggere, svarer lederen i paraplyorganisasjonen for norske tros- og livssynssamfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter