ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Slik er SVs sekulariserings-pakke

Skjerper kampen for et mer livssynsnøytralt Norge. Heller ikke formålsparagrafer som SV-statsråder jobbet frem, duger for dagens parti.

ANNONSE
ANNONSE

Nyhet

Punktene om livssynssektoren i SVs nye stortingsprogram er mer omfattende enn på to tiår. Søndag gjorde landsmøtet «opprør» og vedtok at barnehageloven og rammeplanene skal bli religions- og livssynsnøytrale.

– Programmet er i pakt med SV sin tradisjon, sier imidlertid partileder Audun Lysbakken.

Han vil ikke være med på at SV fremstår som et tydeligere og mer sekulært parti etter vedtakene under landsmøtet.

Alt i fjor varslet SV at partiet i større grad ville bruke stats­støtten som straff mot trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven eller bidrar til diskriminering.

I helgen ble slike prinsipper banket på plass. Men SV kaster seg i tillegg over skolen og vil gjøre den enda mer nøytral.

LES OGSÅ: SV sa nei til tidlig ultralyd

Exit Solhjell og Djupedal

Ikke bare vil SV fjerne KRLE-faget og heller innføre «et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag» og ta bort kravet om at «om lag halvparten» av tiden skal brukes på kristendom.

Partiet vil også endre den ­formålsparagrafen deres egne utdanningsministre Øystein ­Djupedal og Bård Vegar Solhjell­ jobbet frem da SV satt i regjering. Da landet man på et bredt kompromiss i Stortinget der det het at skole og barnehage skulle «bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv», samt menneskerettigheter og ­demokrati.

Nå har SVs landsmøte vedtatt at skolen «sitt verdigrunnlag skal være livssynsnøytralt og sekulært».

Ut med jul?

Da programmet skulle klubbes, hadde redaksjonskomiteen innstilt på å ­avvise et forslag om å gjøre barne­hageloven og ramme­planene religions- og livssynsnøytrale. Men punktet ble vedtatt med stort flertall.

– Hva er dette et signal om?

– Dette er et ønske om at formålsparagrafene skal være livssynsnøytrale, og det er jo praksis i dag. Men det er forhold ved dem vi må se på i lys av vedtaket, forklarer SV-lederen.

– Bort med julebudskapet?

– Det skal fortsatt snakkes om jul i norske barnehager. Jeg er ikke kristen, men er en entusiastisk feirer av jul, svarer SV-lederen.

Landsmøtet forsøkte også å rense mer religion ut av skolen. Like etter barnehagevedtaket var et punkt om å «ta all religionsutøving ut av skolen» svært nær flertall.

LES OGSÅ: Tøffe SV-fronter om staten og ideelle

Her er SVs forslag

I SVs nye program heter det blant annet:

• Alle borgere over 15 år skal stå fritt til å velge livssyn og ­religiøs praksis.

• Religionsfrihet innebærer at mennesker ikke utsettes for ­religiøs kontroll og tvang.

• Støtte feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativer i trossamfunnene.

• Innføre en lav, obligatorisk medlemsavgift for de trossamfunn som ønsker å motta statsstøtte. Ingen skal regnes for å ha en tilknytning til et trossamfunn uten å faktisk være medlem.

• Tilby utdanning av religiøse ledere i Norge slik at «demokrati, likestilling og menneskerettigheter» får en naturlig plass i alle trossamfunn.

• Endre Grunnloven slik at ­paragrafer som henviser til en særskilt religion endres eller fjernes.

• Ved godkjenning av nye ­religiøse skoler skal det føres en restriktiv politikk innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser.

• Kommunene skal ha ansvar for drift av gravlundene. Skillet mellom stat og kirke skal fullføres.

LES OGSÅ: Analyse: Bare SVs tøffe ord mot ulikhet teller

«Tradisjonelt»

SV-leder ­Lysbakken betegner det nye programmet som «tradisjonell SV-politikk».

– Både religiøse og ikke-­religiøse vil kjenne seg igjen. Dette er politikk som det er lite uenighet om i SV. Vi har mange kristne og muslimske tillitsvalgte som kan stå for denne typen prinsipper.

– Hvor stor vekt vil livssynspolitikken få i neste stortingsperiode?

– For meg som partileder er det ikke riktig å si om noe mer viktig enn annet.

– Er SV blitt et mer sekulært parti?

– SV sin tradisjon er å være et parti med stor respekt for og stort rom for religion. Men vi har alltid kjempet for at staten som sådan skal være livssynsuavhengig.

«Tilstramming»

Forrige stortingsprogram var slankere på ­tiltak. SV vektla eksempelvis støtteordninger for livssynsnøytrale seremonirom og poengterte mangfoldet.

Slikt er borte.

Tidligere SV-partisekretær Bente Sandvig har vært gjest ­under årets landsmøte og er i dag fagsjef i Human-Etisk Forbund. Hun har sittet i Stålsett-utvalget og vært sentral i Samarbeids­rådet for tros- og livssynssamfunn.

Hun mener SV nå gjør tydelige endringer.

– Dette oppleves som en tilstramming og mer regulering. Jeg er for en sekulær stat, men ikke et sekulært samfunn, sier Bente Sandvig.

Publisert: 20. mars 2017
ANNONSE
Nyhet

Punktene om livssynssektoren i SVs nye stortingsprogram er mer omfattende enn på to tiår. Søndag gjorde landsmøtet «opprør» og vedtok at barnehageloven og rammeplanene skal bli religions- og livssynsnøytrale.

– Programmet er i pakt med SV sin tradisjon, sier imidlertid partileder Audun Lysbakken.

Han vil ikke være med på at SV fremstår som et tydeligere og mer sekulært parti etter vedtakene under landsmøtet.

Alt i fjor varslet SV at partiet i større grad ville bruke stats­støtten som straff mot trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven eller bidrar til diskriminering.

I helgen ble slike prinsipper banket på plass. Men SV kaster seg i tillegg over skolen og vil gjøre den enda mer nøytral.

LES OGSÅ: SV sa nei til tidlig ultralyd

Exit Solhjell og Djupedal

Ikke bare vil SV fjerne KRLE-faget og heller innføre «et felles, mangfoldig og sekulært religions- og livssynsfag» og ta bort kravet om at «om lag halvparten» av tiden skal brukes på kristendom.

Partiet vil også endre den ­formålsparagrafen deres egne utdanningsministre Øystein ­Djupedal og Bård Vegar Solhjell­ jobbet frem da SV satt i regjering. Da landet man på et bredt kompromiss i Stortinget der det het at skole og barnehage skulle «bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv», samt menneskerettigheter og ­demokrati.

Nå har SVs landsmøte vedtatt at skolen «sitt verdigrunnlag skal være livssynsnøytralt og sekulært».

Ut med jul?

Da programmet skulle klubbes, hadde redaksjonskomiteen innstilt på å ­avvise et forslag om å gjøre barne­hageloven og ramme­planene religions- og livssynsnøytrale. Men punktet ble vedtatt med stort flertall.

– Hva er dette et signal om?

– Dette er et ønske om at formålsparagrafene skal være livssynsnøytrale, og det er jo praksis i dag. Men det er forhold ved dem vi må se på i lys av vedtaket, forklarer SV-lederen.

– Bort med julebudskapet?

– Det skal fortsatt snakkes om jul i norske barnehager. Jeg er ikke kristen, men er en entusiastisk feirer av jul, svarer SV-lederen.

Landsmøtet forsøkte også å rense mer religion ut av skolen. Like etter barnehagevedtaket var et punkt om å «ta all religionsutøving ut av skolen» svært nær flertall.

LES OGSÅ: Tøffe SV-fronter om staten og ideelle

Her er SVs forslag

I SVs nye program heter det blant annet:

• Alle borgere over 15 år skal stå fritt til å velge livssyn og ­religiøs praksis.

• Religionsfrihet innebærer at mennesker ikke utsettes for ­religiøs kontroll og tvang.

• Støtte feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativer i trossamfunnene.

• Innføre en lav, obligatorisk medlemsavgift for de trossamfunn som ønsker å motta statsstøtte. Ingen skal regnes for å ha en tilknytning til et trossamfunn uten å faktisk være medlem.

• Tilby utdanning av religiøse ledere i Norge slik at «demokrati, likestilling og menneskerettigheter» får en naturlig plass i alle trossamfunn.

• Endre Grunnloven slik at ­paragrafer som henviser til en særskilt religion endres eller fjernes.

• Ved godkjenning av nye ­religiøse skoler skal det føres en restriktiv politikk innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser.

• Kommunene skal ha ansvar for drift av gravlundene. Skillet mellom stat og kirke skal fullføres.

LES OGSÅ: Analyse: Bare SVs tøffe ord mot ulikhet teller

«Tradisjonelt»

SV-leder ­Lysbakken betegner det nye programmet som «tradisjonell SV-politikk».

– Både religiøse og ikke-­religiøse vil kjenne seg igjen. Dette er politikk som det er lite uenighet om i SV. Vi har mange kristne og muslimske tillitsvalgte som kan stå for denne typen prinsipper.

– Hvor stor vekt vil livssynspolitikken få i neste stortingsperiode?

– For meg som partileder er det ikke riktig å si om noe mer viktig enn annet.

– Er SV blitt et mer sekulært parti?

– SV sin tradisjon er å være et parti med stor respekt for og stort rom for religion. Men vi har alltid kjempet for at staten som sådan skal være livssynsuavhengig.

«Tilstramming»

Forrige stortingsprogram var slankere på ­tiltak. SV vektla eksempelvis støtteordninger for livssynsnøytrale seremonirom og poengterte mangfoldet.

Slikt er borte.

Tidligere SV-partisekretær Bente Sandvig har vært gjest ­under årets landsmøte og er i dag fagsjef i Human-Etisk Forbund. Hun har sittet i Stålsett-utvalget og vært sentral i Samarbeids­rådet for tros- og livssynssamfunn.

Hun mener SV nå gjør tydelige endringer.

– Dette oppleves som en tilstramming og mer regulering. Jeg er for en sekulær stat, men ikke et sekulært samfunn, sier Bente Sandvig.

Publisert: 20. mars 2017
ANNONSE