Skjærgårds utvider den kristne kulturen

– I dag er det vanskelig å definere­ noe som kristen kultur. Bildet er så mye mer sammensatt enn tidligere, sier førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet i Oslo, Morten Holmqvist.

Han har forsket på ungdoms tro og kultur, og mener det er blitt vanskeligere å definere kristen kunst og kultur som noe eget.

– Det har skjedd en utvikling. Tidligere var det for eksempel tettere skott mellom kristen ­musikk og ikke-kristen ­musikk. Du har det fortsatt, men det er ikke et like tydelig skille, sier han.

KOMMENTAR: Jesusfaktoren er suksess-oppskrift for Skjærgårds

Stempel

På den kristne ungdomsfestivalen Skjærgårds ­Music and Mission Festival har arrangørene et mål om å presentere et bredt utvalg av kristen kultur til festivaldeltakerne.

Hovedfokuset har siden starten ligget på musikk.

– Det er viktig at det eksisterer kristne band og artister, men ikke at de settes i bås som kristne. Det skremmer vekk et publikum som ville kunne like musikken uavhengig av hva de tror, sier festivaldeltaker Elisabet Nilsen.

Hun får støtte av kompisen John Ryste som bruker elektronikagruppen Jesus Loves Electro som et eksempel.

– Ingen kan høre at den ­musikken er mer kristen enn ­annen elektronika. De skaper bare en sykt god stemning, og den gir den meg en helt spesiell følelse.

LES OGSÅ: Skjærgårds vil ha ­kristne artister

Kristen–markedet

Holmqvist ved Menighetsfakultetet forteller om hvordan kristen musikk før i tiden skapte et eget marked.

– Før 90-tallet hadde man et veldig tydelig marked for kristenmusikken. Det var egne kristne­ musikere, plateselskap og platebutikker. Det var et helt segregert marked.

– Hva med annen kunst og kultur?

– Det fantes også versjoner av kristen kiosklitteratur, en del filmer og andre kulturinnslag som ble stuerent på grunn av at de hadde en god moral.

Livssyn i kunsten

Margunn S. Dahle er førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og team- og produksjonsleder i Damaris Norge.

Hun ­mener all kreativitet er en gave fra Gud, som bør brukes til å løfte frem det sanne, det gode og det skjønne.

– Hva så med det som er ondt? Det er stor forskjell på å avdekke det onde og å omfavne det onde. Den som utforsker det onde i kunsten er også skapt i Guds bilde­, men kan stå i fare for å bruke kreativiteten på feil måte. Derfor skal vi ikke omfavne all kunst som like sann og troverdig.

Hun synes det er viktig at den personlige troen er med når man ser og opplever kunst og kultur.

– Uavhengig av tro bør man alltid vurdere kunsten ut i fra sitt eget livssyn. Er det godt og inspirerende? Hva kan jeg lære av det? Vi må reflektere over hva som gjør kunst vakker eller vesentlig og hva som gjør den nedbrytende.

– Skal kristen kunst og kultur ha noen grenser for hva den kan inneholde og formidle?

– Jeg er nølende til å kalle noe kristen kunst og kultur, men enhver kristen kunstner og kulturformidler bør tenke helhetlig om kvalitet og troverdighet både estetisk og innholdsmessig. Som publikum er det veldig individuelt hva den enkelte av oss kan håndtere. Men ingen er immune mot en usunn eksponering av nakenhet og vold for eksempel.

Utfordrer troen

Kristen-ungdommen på Skjærgård velger ikke kultur ut i fra religion.

– Jeg velger ikke vekk ikke-kristne filmer med annen moral. Jeg må ta til meg nye inntrykk og utfordre meg selv til å forandre meg, uten at det skal forandre troen min, sier John Ryste.

Elisabet Nilsen er enig, og ­mener det er viktig at man 
kan møte miljøer som ikke er kristne.

– Det handler om å bli herdet og forberedt på hvordan verden er, og hvilke andre miljøer som finnes utenfor vårt eget.

LES OGSÅ: Derfor er ikke Gud mer synlig i popen

Kristen arena

De to festivaldeltakerne har deltatt på festivalen en rekke ganger. De mener den bidrar til å fremme den kristne kulturen.

– Skjærgårdsfestivalen er selve definisjonen på kristen kunst og kultur. Det er så mye forskjellige som skjer, og er plass til alle salgs mennesker, sier Elisabet.

– Er det viktig at festivalen har en kristen profil?

– Det er hele grunnen til at jeg er her, sier John.