Sjefsbiskop slår tilbake mot Listhaug

Biskop Halvor Norhaug, som er fungerende preses, er overrasket over skyllebøtten innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) kaster over biskopene i Møre og Oslo.

– Kritikken mot biskopenes høringssvar er oppsiktsvekkende. Hun møter dem med en polemisk og hard retorikk, noe som er uvanlig for en statsråd – og uvanlig fra regjeringshold, sier Nordhaug til Vårt Land.

– Hva vil du si om høringssvarene biskopene har levert?

– De er svært grundige, kvalifiserte etiske vurderinger.

LES MER Jagland refser Listhaugs politikk

Oppsiktsvekkende

Den norske kirkes ledende biskop finner det også oppsiktsvekkende at Listhaug går ut og refser høringssvar før høringsfristen er over og departementet har sortert og vurdert alle høringssvarene.

– Dette er svært uvanlig, mener Nordhaug, som til daglig er biskop i Bjørgvin bispedømme.

– Vil statsrådens ordbruk bli en sak på det kommende bispemøtet?

– Det vil jeg tro er naturlig, men da som en samtale i form av en orienteringssak og ikke som en vedtakssak, sier Nordhaug.

LES OGSÅ: – I dag søker vi ikke lenger frelse, men god helse

Fikk merkelapper

Han vet ikke om kirkelederne vil ta opp Sylvi Listhaugs mange utfall mot Den norske kirke med statsminister Erna Solberg. Kirkeledelsen har invitert seg selv til et toppmøte med regjeringssjefen, lik det som ble avholdt i fjor.

Da biskoper og andre kirkeledere engasjerte seg i budsjettdebattene om bistandsnivå og asylpolitikk i høst, smalt det fra Listhaug: «Godhetstyranniet rir det norske samfunnet som en mare», sa statsråden.

Litt senere festet hun denne merkelappen på Den norske kirke: «gjennomsyret sosialistisk».

LES MER Dette er Midttømmes asylkrav til Listhaug

Etisk ansvar

Vårt Land prøvde i går å få kommentarer fra Listhaug til kritikken fra biskop Nordhaug, men Justisdepartementet viste til debattinnlegget statsråden har på Vårt Lands debattforum verdidebatt:

«Biskopene er naturlig nok opptatt av det etiske ansvaret. Det er jeg også, men jeg må få påpeke noen grunnleggende forskjeller i ansvaret: Kirken har det privilegiet at den kan rendyrke sinnelagsetikken og neglisjere de konsekvensetiske sidene«, skriver Listhaug.

Urolig biskop

Ordstriden mellom Listhaug og biskopene har sitt opphav i en pågående høring om «endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften», 40 i tallet.

Blant de mange som ble invitert til å vurdere innstrammingspakken, var Den norske kirkes 11 bispedømmer. Høringsfristen går ut 9. februar, men to biskoper har allerede sendt inn høringssvarene.

Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, skriver at hun «ser med uro på fleire av dei innstrammingane regjeringa foreslår i høyringa». I et intervju med VG utdypet Møre-biskopen kritikken:

– Det handler om menneskeverdet, sa Midttømme og påpekte at Listhaugs innstrammingsforslag vil hindre integrering og at Norge må ta sin del av ansvaret for flyktningkrisen.

Politisk aktør

Først sa Listhaug «ingen kommentar», så ga hun biskopene i Møre – og Oslo, som også har levert kritikk – svar på tiltale:

– Kirken bør være for alle, men det er den ikke. Den er ikke lenger en Folkekirke der personer med ulik politisk bakgrunn kan møtes med utgangspunkt i sin tro. Det er en politisk aktør for venstresiden, sa Listhaug til VG og refset Den norske kirke for å opptre som en politisk aktør, uten å komme med konkrete løsninger til problemstillingene.

Får støtte

Frps innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug får støtte fra Asbjørn Kvalbein, mangeårige leder i Norsk Luthersk Misjonssambands medievirksomheter, sist forlagssjef i Lunde forlag:

«Sylvi Listhaug klarer å skjelne mellom sinnelagsetikk og konsekvensetikk, og hvilke følger det får for politisk arbeid. For meg virker det som om biskopene har noe å lære», skriver han på egen Facebook-profil.

Ikke ensidige

En annen som sier han forstår Listhaug et stykke på veien, er Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet, en organisasjon som står sterkt i innvandrings- og integreringsministerens hjemfylke:

– Som minister har hun et totalansvar, det må vi forstå. Likevel skal vi som kristne ledere ha frimodighet til å kritisere politikken som blir ført når vi mener det er påkrevet. Men vi må ikke bli ensidige, sier Furnes til Vårt Land, og viser til en lederartikkel han har skrevet i Sambåndet, organisasjonens informasjonsblad:

«Alle mennesker er altså likeverdig skapt av Gud med opprinnelse i ett menneske, men Gud forholder seg også til folkeslag, og her gis det uttrykk for at grenser mellom folkeslagene faktisk er av det gode. Det er reelle ulikheter i kultur, nasjonalfølelse, språk, styresett, mentalitet, osv. Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det derfor ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når en nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen.»

LES OGSÅ: Politisk thriller om kirkens pengesekk

Går grenser

I refsen av biskopene i Møre og Oslo sa Sylvi Listhaug at «politikere må i motsetning til kirken ta samfunnsansvar»:

– Hvor mange asylsøkere som kommer i fremtiden, vil være utslagsgivende for hvordan vår velferdsmodell i fremtiden vil se ut, sa hun til VG.

Furnes i Indremisjonsforbundet mener kirkeledere også må kunne avkreves svar om hvor grensene skal gå i norsk asyl- og flyktningpolitikk.