Ser ulvehat som eliteopprør

– Jeg tror ikke de forstår hva det handler om, sier Arne Bekkestuen fra Gausdal.

Med «de» sikter han til Justisdepartementets lovavdeling og klimaminister Vidar Helgesen. De står bak vedtaket han og flere hundre andre onsdag reiste langt for å demonstrere mot.

15 busslaster med demonstranter hadde reist fra steder som Åmot og Elverum for å be regjeringen snu om ulvefelling.

– Mange står også i ryggen på oss, men må stelle dyra sine og kan ikke reise, sier Bekkestuen.

LES OGSÅ: Misnøye tegner nytt politisk kart

Forsker: – Kom som lyn fra klar himmel

Klimaminister Helgesens beslutning om å omgjøre et tidligere ulvevedtak har slått som en bombe inn i innlandsbygder og den offentlige debatten.

Vanligvis skal de regionale rovviltnemndene få siste ord om antall ulver som kan felles når bestandsmålet for ulv er nådd. De vedtok at 47 ulv kan tas i 2017. Men stor motstand og klager fikk klimaministeren til å sette foten ned rett før jul. Jegerne får kun ta 15 ulver, sa Helgesen.

– Det kom som lyn fra klar himmel, også for oss, sier sosiolog og ulveforsker Ketil Skogen.

LES OGSÅ: Anklager om «politisk korrekthet» svekker debatter

– Ikke akkurat konfliktdempende

Forskeren ved Norsk Institutt for naturforskning har fulgt konflikten om ulv i Norge gjennom mange år. Skogen sier at prosessen formelt gikk riktig for seg, men at beslutningen kom brått på mange.

– Måten departementet har håndtert saken på, kan ikke akkurat sies å være konfliktdempende, sier Skogen.

Han viser til at beslutningen kom sent på året, kun elleve dager før jakten skulle startet, samtidig som reduksjonen av fellingskvoten fra 47 til 15 ulver opplevdes veldig drastisk.

LES OGSÅ: Er statsråd Sylvi Listhaug egentlig «en politiker av folket»?

Ser motstanden som kulturkamp

Kjente argumenter i ulvemotstand er at ulven tar sau, at lokalbefolkning er redde og at ulven ødelegger for jakt av storvilt.

Men dette er langt fra hele bildet, sier Skogen.

– Det er lite utmarksbeite i ulveområdene, og jaktinteresser og folks frykt er ikke nok til å forklare intensiteten i konflikten alene. Dette handler om motsetninger mellom bygd og by og klassemotsetninger i et moderne samfunn.

Han viser blant annet til at mange ulvemotstandere selv ikke er bønder, og at man både i Norge og andre land ser at ulvedebatten skaper høy temperatur også i områder uten sau på beite.

LES EGEN TEMASAK OM ULV: «Speiler skyggesidene i oss selv»

Går mot «bedrevitere»

Ulvedebatten må derfor også forstås kulturelt og i et klasseperspektiv, sier samfunnsforskeren. Han knytter den til at deler av den tradisjonelle arbeiderklassekulturen føler seg truet av en stadig større og mektigere middelklasse.

I seg selv er ikke det noe nytt, sier Skogen.

– Samtidig har veldig mange fått med seg det som skjer i USA og Storbritannia, med Brexit og valget av Trump, som fremstilles som et opprør mot eliter. Denne typen kulturell motstand, som også ulveopprøret veves inn i, skaper utslag som at man demonstrativt går på tvers av disse bedreviterne. Håndgripelige interessekonflikter som jakt og utmarksbeite veves sammen med at man opplever å bli utsatt for overgrep fra den urbane eliten.

LES OGSÅ: Ulv gjenstand for fortelling i barnebok

Snakker om det som «elite» mot «folk»

Debatten om «elite versus folket» har ulmet også i Norge. Flere kommentatorer har spådd at slik retorikk vil øke i valgåret.

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre koblet onsdag kreftene som førte til Trump og Brexit med deler av utviklingstrekk i Norge.

– I dag kommer det tusenvis av folk til Oslo, på grunn av ulv. Blir de sett og hørt? sa han til NTB.

På diskusjonssider på Facebook er det også tydelig at flere ulvemotstandere selv opplever kampen mot ulveforvaltningen slik, sier forsker Skogen.

– Mange ulvemotstandere snakker også om det som et opprør mot eliten.