Kritisk til hvordan kristne friskoler omtales i forskning: – Useriøst

– Det er oppsiktsvekkende useriøst at artikkelen drøfter om kristne friskoler fortjener statstøtte og livets rett. Ingenting i artikkelen handler om hva som undervises på kristne friskoler, eller hva kristne friskoler sier eller uttaler, sier Espen Ottosen. 

– De kristenkonservative stemmene som siteres, representerer ikke skolen. For meg blir det det beste eksempelet på at dette er useriøst, sier han. 

Artikkelen som Ottosen stiller seg kritisk til er «Kristenkonservativ kamp mot undervisning om kjønn i skolen», publisert i Tidskrift for kjønnsforskning.

I artikkelen undersøkes måten noen kristenkonservative omtaler og kritiserer kjønnsundervisningen i den offentlige skolen. Mot slutten av artikkelen stilles det spørsmål til hva disse tendensene bør ha å si for «retten til å ha egne skoler forankret i religiøse livssyn». 

Espen Ottosen, kommentator i Dagen, er kritisk til at ingen av stemmene som siteres, er representanter for kristne friskoler. 

Han reagerer også på hvordan forfatterne skriver om en kristenkonservativ holdning om kjønn. 

– De lager en karikatur av et kristenkonservativt ståsted, som om at «hvis man tenker kristenkonservativt» så mener man at kvinner er syndige og svake, mens mannen er den sterke og myndige. 

– Påstanden om at dette er kristenkonservativ tenkning, blir ikke underbygd ved å henvise til en eneste person av de man senere siterer. Det kan jeg ikke forstå at er metodisk holdbart i det hele tatt, sier Ottosen. 

Forfatter av artikkelen Janicke Heldal er uenig med Ottosen. Les hennes svar lenger ned i saken. 

– Avdekker ikke noe 

Ottosen mener det er problematisk at artikkelen forutsetter en såkalt konstruktivistisk kjønnsforståelse, og at det fremstår som om den eneste måten å ivareta transpersoner, er å akseptere deres egendefinerte kjønn. 

– Jeg tenker at i et mangfoldig samfunn som Norge er, så er det uryddig å forutsette at det er eneste, seriøse posisjon. Artikkelen forutsetter at det å ikke tenke konstruktivistisk om kjønn er et overtramp, uten å begrunne det. Da lager man et ekkokammer, sier han. 

– Tenker du at det blir formidlet problematiske holdninger om kjønn på kristne skoler?

– Det tror og håper jeg ikke. Men om det så finnes, så klarer ikke denne artikkelen å påvise det, sier Ottosen. 

Han tror at kristne skoler er nøye med å følge læreplanen, opptre inkluderende og respektfullt. 

– Jeg melder bare pass til ideen om at artikkelen har påvist at det skjer noe kritikkverdig på kristne friskoler. Min hovedinnvending er at den ikke klarer å avdekke noe som helst om situasjonen på kristne skoler. Derfor er det ubegripelig at de i det hele tatt skriver noe om det.

Oppsiktsvekkende at kritikken kommer fra MF

Eivor Oftestad er professor i kristendomshistorie ved Høyskolen i Innlandet, og stiller spørsmål til det vitenskapelige nivået av artikkelen. 

Hun mener at den argumenterer ut i fra en sirkelargumentasjon. 

– Artikkelen har en veldig tydelig agenda som fortegner de ulike synspunktene ut ifra sine egne fordommer. Den tilfører lite konstruktivt til en debatt, sier Oftestad, som også er kommentator i Vårt Land. 

– Det sier noe om akademia, og jeg blir forundret av det vitenskapelige nivået. Det gir grunn til å spørre om det vitenskapelige nivået på tidsskriftet som har godkjent denne artikkelen, sier hun. 

Oftestad syns det er oppsiktvekkende at kritikken mot kristne friskoler kommer fra en professor på MF, med den historien MF har som en fri kristen høyskole

Uenig i kritikken

Janicke Heldal er professor i pedagogikk ved MF, og er en av forfatterne bak artikkelen. 

Hun er uenig i at forskningen er lite konstruktiv. 

– Vi gikk inn i dette for å se på den offentlige diskursen, som er en demokratisk liberal diskurs. Der fant vi en parallell diskurs hvor det var en helt annen type argumenter. Den har vi undersøkt og skrevet om. For demokrati- og skoleforskning er ikke det lite konstruktivt.

Heldal mener det kommer tydelig frem at forskningen ikke tar til orde for hva som undervises på kristne skoler, men heller argumenter for og mot undervisning om kjønn i skolen. 

– Vi har undersøkt argumentene til disse konservative stemmene. Hvordan språket brukes for å konstruere en virkelighet, for å påvirke slik at man får disse argumentene igjennom.

– For at skolen skal være en fellesskapsinstitusjon, må innholdet i private, også religiøse skoler, diskuteres - om hva det undervises i, og om det følger læreplanen eller ikke. 

– I drøftingen skriver vi at det er viktig at alle skoler følger skolens demokratiske fellesskapsprosjekt. 

Heldal påpeker at det er gjort lite forskning på hvordan det undervises om kjønn på private skoler. Artikkelen henviser til en masteroppgave fra 2024, som viser at «[...] offentlige skoler ofte presenterer kjønn som flytende og mangfoldig, mens det ved private kristne skoler i større grad undervises ut fra en tokjønnsmodell hvor kjønn forstås som biologisk bestemt.».

–  Hva tenker du om at Ottosen mener konservative kristne karikeres i artikkelen?

– Vi har fått med oss at de ikke kjenner seg igjen i definisjonen av kristenkonservativ. Begrepet vi har brukt på er et ganske stort begrep, og vi har sett på ytringer som kan falle inn under denne definisjonen. 

Heldal forteller at forskningsartikkelen tar utgangspunkt i kjønn slik det defineres i offentlige styringsdokumenter som omhandler skolen.

– Vårt utgangspunkt for artikkelen er at demokrati er avhengig av at flest mulig grupper, inkludert kristne, får tilkjent rettsvern og rettigheter. Det inkluderer også de skeive. Saken vi diskuterer er skolens rolle i å styrke demokrati, inkludering og mangfold i et pluralistisk samfunn.