Det siste året har Solberg-regjeringen gjort det vanskeligere å få familiegjenforening – med støtte fra Venstre og KrF.
– Venstre og KrF hadde nok gode intensjoner, men de har ikke sett rekkevidden av det de har sagt ja til, mener prosjektleder Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) til Vårt Land. Familiegjenforeninger er den sakstypen organisasjonen jobber mest med.
Syriske flyktninger er nå den største asylsøkergruppen i Norge. Ser vi på tallene for familiegjenforening i 2014, vil mange av syrerne som nå får opphold også få ja på søknaden om få familien hit.
I fjor søkte 209 syrere om å få ektefeller, barn eller foreldre til Norge. Innvilgelsesprosenten endte på 83 prosent, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI).
LES OGSÅ: Lanserer 20 tiltak for færre flyktninger
Koster mer
Men økonomisk høye hindre møter asylsøkere som får opphold i Norge og som deretter ønsker å bli gjenforent med familien som er igjen i hjemlandet.
Solberg-regjeringen har strammet inn på fire områder – og får i hovedsak støtte for innstramningene fra Venstre og KrF:
• Gebyret for å søke om familiegjenforening er økt fra 5.200 til 5.900 kroner. Dersom man ikke søker innen en frist, går oppholdstillatelsen for familien ut.
• Dagpengene til flyktninger med opphold som bor på asylmottak er redusert.
• Støtten til reiseutgifter til familiemedlemmer som skal til Norge er nullet.
• Perioden man kan søke familiegjenforening i er halvert fra 12 til 6 måneder. Og familiemedlemmene som er igjen i hjemlandene kan bare levere søknaden om å få reise til Norge på en norsk ambassade. Det betyr at syrere må reise til Libanon, Jordan eller Tyrkia for å levere papirene – ofte farefulle reiser.
De tre første endringene kom som følge av budsjettforliket i fjor høst og ble innført 1. januar. Endringene i søkeprosessen kom da de blåblå ble enige med Venstre og KrF om en ny asylbarnavtale i april.
LES MER: Må feire bryllupsdagen adskilt
Sender signal
– Med disse tiltakene sender de borgerlige partiene ett signal til omverdenen; «Ikke kom til Norge», mener prosjektleder Schjerven Hansen i SEIF.
– Budskapet er tydelig: Selv om man får opphold i Norge, skal færrest mulig få familien hit, sier mottaksleder Wiggo Hansen til Vårt Land.
Han peker særlig på nullingen av reisestøtten. På hjemmesiden skriver UDI: «Alle som får innvilget familieinnvandring etter 1. januar 2015 må betale reisen til Norge selv. Det gjelder også når referansepersonen (familiemedlemmet som allerede er i Norge) har fått oppholdstillatelse som flyktning.»
Vil forhandle mer
Både KrF og Venstre bestrider punkt fire i Vårt Lands opplisting av innstramninger:
– Når det gjelder punktet om hvem som skal levere søknaden gjengir Vårt Land regjeringens tolkning. KrF og Venstre er av oppfatningen at vi ble enige om at det er personen i Norge som må søke innen 6 måneder. Regjeringen har ikke levert noe sak på dette punktet enda, og som avtalen også sier klart, forutsettes det at endringen er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, sier KrFs Geir Toskedal.
– Vi er ikke i mål med tolkningen av asylavtalen fra april, og vi er ikke enige med tolkningen til regjeringen, sier Venstres Andre N. Skjelstad.
Til de tre andre punktene sier Skjelstad at man må ta og gi i budsjettforhandlinger.
LES OGSÅ:
Låner i nettverk
Wiggo Hansen leder Skibotn mottak i Troms og har flere familiefedre boende på mottaket. Mennene kommer daglig til Hansen og spør: «Kan du skaffe oss en jobb? Vi trenger penger for å få familien til Norge.»
– De gjør hva som helst for å tjene noen kroner ekstra, sier Hansen.
– Hvordan løser flyktningene disse økonomiske utfordringene?
– Pengene de får til livsopphold på mottaket rekker ikke langt, så de må låne penger, ofte i private nettverk. Dermed starter de oppholdet i Norge med å pådra seg store gjeldsforpliktelser, noe som er dårlig integrering.
– Hva koster det å få en familie til Norge?
– Vi snakker fort om 50.000 kroner for å få kone og barn fra Addis Abeba, forteller Hansen.
Nye kutt
Etter støttekuttet 1. januar får nå en familiefar – med kone og barn i hjemlandet – 2.920 kroner måneden dersom han bor på et mottak der han må lage mat selv, noe som er mest vanlig. Pengene skal dekke mat, transport, telefon, medisiner, klær og andre private utgifter.
I forslaget til 2016-budsjett foreslår Solberg-regjeringen å kutte summen enda mer.
Ikke statens jobb
Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet finner det ikke urimelig at flyktninger selv må betale for utgiftene for å få resten av familien til Norge. Til NRK Troms sier Kallmyr:
– Det er ingen offentlig oppgave å betale for familiegjenforening. Det er helt frivillig å søke om det. Da bør også hver enkelt utlending dekke det selv.
