Må feire bryllupsdagen adskilt

– Vi er gift, men det føles ikke sånn, sier Liv Hanne Langmoen Almasou.

Den 2. august i fjor giftet hun seg med palestinske Raed Almasou­. Etter seks uker med hvetebrødsdager leverte ekte-paret inn søknad om familiegjenforening, for å kunne bo sammen i Norge.

UDI har gitt ekteparet beskjed om at de må vente 13 måneder fra søketidspunktet før de får svar. Ventetiden er krevende, sier Langmoen Almasou.

– Det skjer så mye i hverdagen min som jeg ønsker at han skal være en del av. Mennesker jeg ønsker han skal møte, men som han ikke får hilst på. Livet settes på vent. Det er mer smertefullt enn jeg hadde trodd.

Bryllup i Palestina

Langmoen Almasou møtte palestinske Raed Almasou for første gang gjennom freds- og forsoningsprosjektet Bridge builders i 2009. Tre år sen-
ere flyttet Langmoen Almasou til Jerusalem for å studere et år.

– Vi tilbrakte mye tid sammen gjennom felles venner. Jeg var egentlig fast bestemt på ikke å få kjæreste, så jeg var veldig tilbakeholden. Men jeg ga det heldigvis en sjanse til slutt, sier hun.

I løpet av våren 2013 ble de kjærester. Etter tre måneder måtte Liv Hanne reise tilbake til Norge. Raed kom på besøk noen ganger, før de forlovet seg på slutten av året.

– Vi giftet oss i den gresk-ortodokse kirken i Beit-Jala i Palestina. Det var både skummelt og kjempefint, med over 300 gjester og masse dans og glede, sier hun.

Saken ble omtalt i Bergens Tidende tidligere i somner.

LES MER: – Ja, vi skulle gitt raskere svar, svarer UDI-direktøren

Lang ventetid

Interesseorganisasjonen Grenseløs kjærlighet blir kontaktet av hundrevis av frustrerte par, sier talsperson Trond K. Botnen.

– Den lange ventetiden har store konsekvenser. Barn må leve adskilt fra foreldrene sine, og en del bruker masse penger på å besøke hverandre. Vente
tiden tærer også på psyken, siden folk må leve i uvisshet, sier han.

UDI har sagt de vil kunne behandle­ 1.500 ekstra saker i år, men det er om lag 13.000 familier som står i kø, ifølge Botnen.

Utsetter studiene

Langmoen Almasou er kritisk til at norske myndigheter bruker så lang tid på å behandle søknaden.

– Det tar visstnok bare tre timer­ å behandle en sak som vår. Det føles veldig meningsløst å måtte vente så lenge på at de tre timene skal gjøres unna. Vi har ikke gjort noe annet enn å forelske oss i en person fra et annet land, sier hun.

Langmoen Almasou studerte­ for å bli prest. Men for å få familiegjenforening­, er personen som er bosatt i Norge, nødt til å tjene minst 252.472 kroner før skatt. Derfor har hun satt studiene på vent og fått seg jobb som ungdomsprest.

– Det er umulig for en student å få ektefellen sin til Norge. Men de fleste finner jo personen de ønsker å dele livet sitt med, nettopp i studietiden. Noen prøver å kombinere jobb og studier, men jeg klarer ikke det. Det er umulig uten at det går ut over karakterene, sier hun.

Ønsker andre løsninger

Ifølge­ loven er personen med norsk statsborgerskap nødt til å oppfylle inntektskravet i ett år etter gjenforeningen.

– Det er absolutt lærerikt og fint å være ungdomsprest. Men det er frustrerende at det er staten og ikke jeg selv som velger hva jeg kan gjøre.

Langmoen Almasou sier hun forstår at norske myndigheter ønsker å unngå å gi opphold til ektefeller som kommer bare for å leve i et rikt land. Hun mener det likevel burde vært flere løsninger, slik at hun slapp å sette studiene på vent i to år.

– Samtidig må det finnes andre­ løsninger. For eksempel hvis ektefellen­ har god mulighet til å få jobb, eller økonomisk garanti fra foreldrene. Det burde finnes andre løsninger enn å måtte vente­ to år med å fullføre studiene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Feirer på jobben

For å bøte på den lange ventetiden, har Langmoen Almasou besøkt Raed fire ganger i Palestina. Men på ettårsdagen skal Langmoen Almasou jobbe.

– Jeg skal holde to gudstjenester. Det er godt å ha noe å gjøre­, men jeg kommer også til å ha behov­ for noen timer alene, til å gå i skogen og koble av. På kvelden­ får jeg besøk av en venninne, sier hun.