Nyheter

‘Reformasjonens hovedtema forsvant’

Mottoet for både reformasjonen og 500-årsjubileet er «nåde». Teologene er uenige om feiringen har brakt klarhet over begrepet.

Et år med feiring av reformasjonsjubileet nærmer seg slutten. 500-årsmarkeringen har preget alt fra samfunnsdebatt og kulturscene til skole og teologi i løpet av 2017. Men hva har kirken og samfunnet lært om Martin Luther og reformasjonen?

– Det store vi har lært er at Luther er økumenisk, eller sagt annerledes, vi er alle katolikker. Det er blitt tydeligere og tydeligere gjennom hele året, sier teolog og professor ved Nord universitet, Idar Kjølsvik.

Økumenisk fellesskap

Han mener at jubileet kom litt dårlig i gang, men at det har tatt seg sterkt opp igjen – ikke bare i Norge, men i Tyskland og resten av verden også.

– Det er for eksempel veldig tydelig at det har gått opp for hele Tyskland at dette er en økumenisk fest, og ikke bare en luthersk, fortsetter han.

Kjølsvik får støtte fra Harald Hegstad, professor i teologi ved Menighetsfakultetet.

– Den økumeniske betydningen som Luther har hatt, har vært viktig å få frem. Enigheten med den katolske kirke om rettferdiggjørelsen, og at man kan feire dette i fellesskap, har jeg satt stor pris på.

LES OGSÅ: 500 år preget av Luther-arven

Ostehøvel og binders

Det står i kontrast til hvordan Hegstads kollega, katolikk og professor i kirkehistorie, Bernt Oftestad, har oppfattet jubileumsåret.

– Jeg synes feiringen har vært anti-katolsk og urealistisk. Nå sitter jeg bare og venter på at noen skal si at det var Luther som oppfant bindersen og ostehøvelen også. Uttalelser som at demokratiet stammer fra Luther har vært ordentlig sprøtt å lese.

Oftestad mener den lutherdommen han møtte da han studerte, ikke har vært mye fremme i bildet.

– Det er den liberale lutherdommen som har dominert. Perspektivet er at lutherdom er frihetens religion og en del av moderniteten. Det har ført til at mange aspekter ved reformasjonen er blitt bortglemt. Lutherdom er ikke noe du finner på selv, det er historie.

Lite nåde

Mottoet for årets reformasjonsjubileum i Den norske kirke har vært ordet «nåde». Om det har kommet godt nok frem er det også ulike meninger om.

– Det er et fint motto, men jeg synes ikke det har vært så veldig mye fremme. Særlig det som har vært lite fremme er hva slags liv nåden fører oss inn i, mener Oftestad.

Hegstad er delvis enig med Oftestad, selv om han synes nåden som en oversikt for jubileet har kommet godt frem.

– Men mye av diskusjonen har gått veldig til bunns i det teologiske innholdet, og det har kanskje gjort at man ikke har vært like opptatt av nåden i alle sammenhenger.

Det er også dekan ved Det teologiske fakultet, Aud Tønnesen, enig i.

– Jeg synes ikke mottoet har kommet godt nok frem. Det har kanskje vært slik på et indrekirkelig plan, men jeg tror folk lurer på hva man ville med et motto som «nåde». Det er selvforklarende innenfra, men ikke utenfra, sier hun.

LES MER: Vil bevare Luthers aktivistiske arv

Helhetsbildet gjenspeiler nåde

Tønnesen tror vi har lært at reformasjonen er en sammensatt hendelse.

– Det er noe med at jubileet faller samtidig med at statskirken oppløses. Det gir en ekstra grunn til å tenke gjennom hvilken rolle kirken kan spille konstruktivt i samfunn og politikk framover. Vi bør reflektere nærmere over hva disse endringene faktisk vil innebære, og forholdet til andre religioner og hvilken rolle luthersk teologi kan spille. Et kritisk blikk på tradisjon og historie kan skjerpe vår oppmerksomhet rundt dette.

Idar Kjølsvik mener derimot nåden har kommet godt frem.

– Bildet av nåden er mangfoldig og det har kommet frem. Selv om det ikke har vært skrevet med store bokstaver hele tiden så synes jeg helhetsbildet gjenspeiler nåden.

For få kvinner

Professor i religionshistorie, Gro Steinsland, har i Klassekampens spalter vært opptatt av å fremme Maria i forbindelse med reformasjonen. Hun savner flere kvinner i reformasjonsdebatten.

– Det har vært flest menn hele veien. Hvor ble det av kvinnene som sitter inne med så mye kunnskap? De må komme på banen før året er omme, oppfordrer hun.

Steinsland synes noe av det flotte i reformasjonen er det allmenne presteskapet som åpner for at hver og en av oss har lov til å fortolke.

– Det som er fabelaktig er den stadige reformasjonen. Det er så mange muligheter der som bare blir lukket av pietisme og rettroenhet.

Hun mener det ville være helt feil om reformasjonen var over nå.

– Reformasjonen er å gå tilbake til noe opprinnelig, og samtidig se etter nye impulser. Man kan ikke lukke historien, men vi må være åpne for fortsettelsen.

LES OGSÅ: Kvinner som endret Europa

LES OGSÅ: Levende Luther

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Anita Grønningsæter Digernes

Anita Grønningsæter Digernes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter