Partiene dropper kirken

Om få uker starter landsmøtesesongen der samtlige partier skal vedta nye programmer for neste fireårsperiode. En gjennomgang Vårt Land har foretatt av livssynspolitikken i utkastene, viser at Den norske kirke høster langt mindre omtale og gis færre løfter enn ved forrige valg.

Partiene tar i omtalen hensyn til at Den norske kirke er blitt herre i eget hus. Men flere partier rydder dessuten bort signalord om samfunnsrollen og honnørord om kirkens plass i kulturarven.

– Jeg tror ikke de mener å tone ned kirkens plass, men inntrykket er at partiene velger å formulere seg annerledes, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.

LES OGSÅ: Slik kan Sp stoppe Ap i verdisaker

Blå og rød rydding

Begge de to «statsministerpartiene», Høyre og Ap, har i årets utgave fjernet stadfestende ord om kirkens «særstilling» i kapitler om tros- og livssynspolitikk. I forrige stortingsprogram skrev Høyre at «Den norske kirke vil likevel ha en særstilling i det norske samfunnet». Og Arbeiderpartiet fastslo at «både historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling i Norge».

I 2017-utgaven er forrangen borte. Høyres nye versjon er å fastslå at Norge «har en klar, historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske, kristne tradisjon. Kirken er skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon». Arbeiderpartiet bytter særstillingen ut med at «Norge har en kristen og humanistisk arv» som skal med «i møtet med dagens mangfoldige samfunn».

LES OGSÅ: Ap vil regulere i trossamfunn

Human-etisk nikk

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund hilser ordvalget velkommen.

– Det er jo ingen grunn til at Den norske kirke skal være særlig innformulert i partiprogrammer, sier hun.

Lederen for Høyres programarbeid, Torbjørn Røe Isaksen, sier ordvalget ikke betyr store endringer:

– Det er ingen realitetsendring, bare en omformulering. Ingen andre trossamfunn nevnes konkret, nettopp fordi Den norske kirken står i en særstilling i så henseende. Det speiler jo også kirkeforliket, forklarer han.

Her er oversikten:

Størst endringer er det hos Arbeiderpartiet, som i år serverer en likestilt livssynspolitikk. Her er Vårt Lands gjennomgang:

Ap: Ved forrige korsvei henviste partiet til Grunnloven, der det het at Den norske kirke skal «være Norges folkekirke». Kirkens medlemmer skulle «utgjøre en demokratisk kraft» for å sikre folkekirken.

I 2013 brukte Ap mange ord på hvordan kirkens demokrati burde videreutvikles og organiseres gjennom direkte valg i lokaler «i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalgene».

I 2017-modellen av programmet er koblinger til Grunnloven borte. Eneste gang Den norske kirke faktisk nevnes med navn er punktet om valg og «nærhet» til lokalvalgene.

Ellers er Aps nye program for livssynssektoren omfattende. Det inkluderer ord om finansiering, krav til likestilling og demokrati – og fyller nesten halvannen side.

Høyre: Akkurat som i 2013 er Høyres kirke- og livssynsavsnitt atskillig slankere enn Aps. I tillegg til ord om norsk, kristen tradisjon, heter det i 2017-utgaven at det også er «viktig å respektere og sikre sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse». Ett punkt fra forrige periode gjentas: «Videreføre støtten til trosopplæring i Den norske kirke».

Sp: Partiet som sterkest kjempet for statskirke, står vakt om Den norske kirkes plass «ikke bare som trossamfunn, men også om en viktig tradisjons- og kulturbærer». Men i forpliktende punkter er omtalen slanket. Sp vil sikre økonomi, kirke i hele landet og trosopplæringsreformen.

Men i år er kontrasten stor: Sp skriver at i et «pluralistisk samfunn som vårt» er nødvendig å likebehandle. At Norge i større grad har blitt et flerreligiøst samfunn, gir behov for utviklingen av en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk.

Frp: Partiets handlingsprogram nevnte i 2013 kirke kun med ett ord: Nei til kirkeasyl. Den gjentas i 2017-utkastet, der Frp for øvrig vil fjerne hele støtteordningen til trossamfunn.

KrF: Har eget kapittel om «Den norske kirke» – og mye tekst er identisk med ord fra 2013. KrF fastslår at kirken også etter «kirkeforliket fremdeles en spesiell stilling og rolle i det norske samfunn». KrF lover faktisk å øke finansieringen av Den norske kirke, siden det ikke lenger er statskirke.

SV: I 2017-programmet nøyer det sekulære partiet seg med å fullføre kirkeskillet. SV vil sikre «gode arbeidsforhold, lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte i Den norske kirke» som tidligere var ansatt i staten.

Venstre: Vil ha sekulær stat, fjerne de gjenværende bindingene mellom stat og kirke. Anerkjenner at «Kirken og andre tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner».

LES OGSÅ: Kongen får ros for å være åpen om sin tro

«Naturlig»

Kirkerådsdirektør Johnsen mener det er «naturlig» at partiprogrammene fremstår mindre konkrete. Det er fordi ansvar nå er flyttet inn i kirken selv. Dessuten er en ny felles lov og politikk for tros- og livssynssamfunnene på beddingen.

– Derfor er det en avventende holdning. Men politikernes vilje til å satse på Den norske kirke er fortsatt stor og paragraf 16 i Grunnloven poengterer jo likebehandling, sier han.

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund sier hun ikke har noe sterkt inntrykk av at norske partier har dempet Den norske kirkes plass i programomtalene.

– Men siden det gikk mot en nyordning, hadde nok enkelte partier sterkere behov forrige gang enn nå for å omtale kirkens posisjon, sier hun.

Finansiering

Forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO), Pål Ketil Botvar, mener endringene i ordvalg fra Ap og Høyre kan være en reaksjon fra partiene om at også de vil være med og følge opp bruddet mellom stat og kirke.

– De må begrunne livssynspolitikken på en litt annen måte. Men så lenge Den norske kirke er grunnlovsforankret, er det begrenset for hvor store endringer partiene kan gjøre. Det viktigste for Den norske kirke fremover blir trolig hva politikerne faktisk foretar seg i spørsmålet om finansiering av livssynsfeltet.