Nyheter

Kongen får ros for åpenhet om egen tro

Tirsdag 21. februar runder kong Harald 80 år. – Uproblematisk at han taler åpent om sin kristne tro, synes muslimske Mohammad Usman Rana.

Bilde 1 av 2

– Som muslim synes det er flott at kongen snakker om forholdet sitt til Gud. At han er åpen om sin kristne tro gjør det lettere for andre religiøse å være religiøse i Norge. Kongen viser trygghet ved å være seg selv og vise at han har en tro. Det er relativt modig i et mer og mer sekulært, ensrettet samfunn, sier legen og samfunnsdebattanten Mohammad Usman Rana.

Tett forhold kirke/stat

I snart 500 år har det vært et tett forhold mellom kongehuset og den lutherske majoritetskirken i Norge. Fram til 2012 hadde Norges konge en grunnlovsfestet lederposisjon i Den norske kirke. Lovendringene i 2012 avskaffet statsreligionen, men kong Harald ønsket selv å videreføre kongens grunnlovsfestede, evangelisk-lutherske trosplikt.

LES MER: Mener kongesigning har fått ut på dato

Ved flere anledninger, senest i sin tale til det norske folk 1. nyttårsdag 2017, markerte kong Harald tydelig hva forankringen i den kristne tro betyr for ham. Kongen understreket styrken ved «å få Guds velsignelse over gjerningen vår», og sa at signingsgudstjenesten og forbønnen i Nidarosdomen hadde hatt betydd for ham og for dronningen.

– Min erfaring er at ved å stå trygg i bevisstheten om egen arv, kan man lettere møte andre med et åpent sinn, sa kongen i sin nyttårstale.

LES MER: Biskopen fornøyd med kongens tale

Tydelig signal om trosståsted

Hvordan opplever ikke-troende og de som tror, men ikke er kristne, at Norges konge formelt og personlig gir så tydelige signaler om eget trosståsted?

– Jeg tror alle humanister har respekt for kongens tro og hans valg. Men jeg skulle ønske at han mer klarte å skille mellom hva han sier som privatperson og som statsleder. I sin statslederrolle kan kongen etter vårt syn godt nøye seg med å snakke om kristen tradisjon og kultur. Alle vet at han er kristen, men det hadde kanskje vært klokt å være mer tilbakeholden med bekjennelsen, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Det aller vanskeligste, synes han, er at det i Grunnlovens paragraf fire fortsatt står at Norges konge må bekjenne den evangelisk-lutherske tro.

– Det som er vanskeligst er at kong Harald selv har bidratt aktivt til å frata hans etterfølgere deres religionsfrihet. Det beklager vi, og her bør Grunnlovens revideres, sier Brun-Pedersen.

– Symbolsk lovparagraf

Mohammad Usman Rana, derimot, har ikke innvendinger mot at Grunnloven sier at kongen må være kristen:

– Jeg oppfatter det som relativt symbolsk. Det er ikke noe galt i at Norge og den norske kongen ivaretar og setter pris på Norges kristne historie og tradisjon.

– Er kong Harald mindre konge for norske muslimer fordi han er åpent kristen?

– Slik tror jeg ikke muslimer i Norge opplever det. De fleste muslimer jeg kjenner er glad i kong Harald. Kongen har ingenting å ha dårlig samvittighet for når han er åpen om sin egen kristne tro. Tvert imot skaper dette trygghet for andre religiøse, svarer Rana.

LES MER: Glad for kraften i de foldede hender

– Ved sine taler og opptredener har kongen vist at han er konge også for religiøse minoriteter. Kongehusets representanter har vært veldig tydelig på religionsfriheten. De støtter opp under alle nordmenns rett til å praktisere den troen de ønsker. Det er også verdifullt at kongehusets medlemmer har besøkt ulike trossamfunn, tilføyer den muslimske samfunnsdebattanten.

Human-etikernes konge?

Jens Brun-Pedersen svarer slik på spørsmål om human-etikere opplever at kong Harald er mindre konge for dem – fordi han er kristen:

– Vurderingene kan nok variere litt, men slik tror jeg ikke humanister flest tenker. Kong Harald var ikke mindre konge for oss enn at han stilte opp og kastet glans over Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum i Oslo rådhus. Slik demonstrerte kongen det mangfoldet han selv er så flink til å uttrykke bevissthet om, sier Brun-Pedersen.

Han berømmer kongehuset for deres evne til «å stå opp for mangfoldet og til å gi uttrykk for sine verdier».

– Her har de en viktig rolle i det norske samfunnet. Jeg har stor respekt for måten denne oppgaven blir utført, tilføyer pressesjefen i Human-Etisk Forbund.

Er ikke trosbeskjeden

Kristine Sandmæl er prost i Lofoten og valgt leder i Mellomkirkelog råd for Den norske kirke. Hun er veldig godt tilfreds med kongens trosprofil.

– Jeg synes det i dagens samfunn er positivt med alle som tydelig sier fra om sin religiøse overbevisning. Jeg opplever at kong Harald makter å være tydelig på sin egen tro samtidig som han i sin offentlige gjerning på en god måte makter å inkludere mennesker av ulik tro.

– Hva tror du det betyr for nordmenn flest at kong Harald markerer og setter ord på sin kristne tro?

– Han blir et menneske som ikke er beskjeden på sin egen tros vegne. Han viser at det går an, også for mennesker med makt og posisjon, å ha en religiøs overbevisning. Jeg tror folk setter pris på at kongen er åpen om det han tror på, svarer Sandmæl.

LES MER: SV vil feie ut Guds hjelp til kongen

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter