Palestinske ledere stopper ikke terrorlønn

De palestinske selvstyremyndighetene (PA) ligger på den norske bistandstoppen. I fjor fikk de 630 millioner kroner fra Norge og Solberg-regjeringen – og har med det bare Afghanistan og Brasil foran seg på bistandspallen.

I en årrekke har Høyre, Frp, Venstre og KrF vært engstelige for at norske bistandspenger blir brukt til en svært omstridt hjelpeordning:

Terrorlønn – terrordomfelte palestinere i israelske fengsler får månedlig en sum fra de palestinske selvstyremyndighetene, som blir utbetalt til familien.

Penger

I juni 2013, i opptakten til stortingsvalget, fant de fire borgerlige partiene sammen i et angrep på Stoltenberg-regjeringen: Blir terrordømte fanger betalt med norske penger?

– Opposisjonen forventer at regjeringen gjør undersøkelser om penger som går til terrordømte palestinske fanger, sa KrFs Hans Olav Syversen til Vårt Land.

KrF mente det var uakseptabelt «om norske midler direkte eller indirekte går til pengestøtte til terrorister». Derfor mener partiet at regjeringen ikke bør slå seg til ro med de svar som er gitt fra de palestinske selvstyremyndighetene.

Svar

I april dukket saken opp på nytt; palestinske fanger i israelske fengsler får fortsatt lønn. Utenriksminister Børge Brende (H) sa i Stortinget at praksisen er uakseptabel.

Svaret beroliget ikke KrF. Stortingsrepresentant Astrid Byrknes ville vite hva Brende konkret har gjort for å få satt en stopper for praksisen.

LES OGSÅ: Ber Brende kutte støtte etter «terrorlønn»

Døve

Brende forsikrer i et skriftlig svar at norske penger ikke blir brukt til terrorlønninger. Men han vedgår at de palestinske selvstyremyndighetene ikke viser vilje til å lytte til kritikken mot ordningen:

– PA har imidlertid ikke gitt uttrykk for at ordningen som sådan har blitt avskaffet, skriver Brende.

Han lover å opprettholde presset mot palestinske selvstyremyndighetene:

– Selv om norske bistandsmidler ikke finansierer ordningen, vil Norge, som stor bidragsyter til palestinske selvstyremyndigheter, også i fremtiden uttrykke at vi finner praksisen uakseptabel og anbefale at den avvikles.

Fremskrittspartiet mener oppfordringer ikke er nok. Bistandspolitisk talsmann Jørund H. Rytman til NTB at «dette må jo få konsekvenser i form av at bistandspengene kuttes».

LES OGSÅ:  – Massivt underskudd på anstendighet i verden