Ber Brende kutte støtte etter «terrorlønn»

– Det er for lite makt bak tiltakene hans. Dette begynner å bli problematisk, sier KrF-toppen Hans Olav Syversen etter en stortingsholmgang med utenriksminister Børge Brende (H).

Etter masse oppstyr fikk Norge og andre giverland fikk for to år siden forsikringer fra palestinske myndigheter:

De skulle slutte å bruke internasjonale støttekroner til å lønne palestinske innsatte som var dømt for terror mot Israel. Men en ny rapport fra Palestinian Media Watch, som NRK omtalte tirsdag, viser at praksisen ennå pågår.

Samme praksis

De samme midlene går bare via en annen instans til flere hundre palestinske fanger – flere av dem terrorister.

– Det er ikke småsummer det er snakk om. Flere hundre millioner kroner går blant annet til personer som har begått terror i Israel. Jo mer alvorlig angrepet har vært, dess mer kan man få, hevdet KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen

Han tok opp saken i den muntlige spørretimen onsdag. KrF måtte våren 2013 presse daværende rødgrønne utenriksminister Espen Barth Eide for å få til norsk reaksjon mot den palestinske praksisen. Indirekte gikk nemlig norske skatte- og bistandskroner til «terroristlønn».

LES OGSÅ: Har fått nok av Frp-forhold og KrFs profil – melder seg ut

Brende: «Uaktuelt»

Utenriksminister Børge Brende sa han hadde fått bekreftet fra palestinske finansministeren at norske bistandskroner ikke går til familier som har utført straffbare handlinger mot Israel.

– En slik praksis er uaktuell, sa han.

Men palestinske myndigheter har også egne skatteinntekter som de fritt kan bruke.

– Mange palestinere sitter fengslet i Israel, uten lov og grunn. Midlene går også til disse. Men jeg skal ta saken opp igjen og øke trykket. For dette er ikke noe som tjener palestinske selvstyremyndigheter, sa han.

LES OGSÅ: Bratt nedgang i kniv-angrep i Israel

Innpakningspapir

KrFs Syversen mener at bølgen av knivstikking gjør det enda viktigere å unngå at norsk bistand subsidierer terror. Han er slett ikke tilfreds med Brendes håndtering.

– Har Brendes opptreden hatt større effekt enn innsatsen til Aps forgjenger, Espen Barth Eide?

– Nei. Det er bare skifte av innpakningspapir vi ser her. Fangelønn består – og palestinerne er stolt av det. De som begår terrorhandlinger blir glorifisert på palestinsk side.

– Hva kunne norske myndigheter gjort?

– Man bør vurdere nivået på den palestinske støtten. Jeg sier ikke at vi bør skru av kranen. Men det finnes andre måter å støtte den palestinske siden på enn å yte budsjettstøtte vi ikke har noen kontroll på. Regjeringen kan vurdere heller å flytte noe av midlene over til frivillige organisasjoner, forklarer Syversen.

LES OGSÅ: Barth Eide liker ikke fangelønn

Abbas-treff

Brende sier til Vårt Land at han igjen vil ta saken opp med ledelsen hos palestinske selvstyremyndigheter.

– Kan det være aktuelt å true med å redusere bistanden til selvstyremyndighetene om ikke praksisen opphører?

– Jeg kommer til å snakke med president Mahmoud Abbas i neste uke om støtten til palestinske innsatte. Så får jeg avvente hva han sier. Jeg har tro på dialog fremfor den typen trusler, svarer Brende.

Rollebytte

Det var også frustrasjon hos regjeringspartner Frp etter Brendes spørretimesvar. Nå er dessuten roller snudd: Da de rødgrønne styrte, skrev Vårt Land om at nettopp Høyre og talsmann Peter S. Gitmark sammen med KrF ledet an i kritikk mot Aps manglende innsats i fangelønn-saken.