Ønsker å gjøre fenomenet­ mer kjent

Sykehusprest og forsker Øystein Buer har stått i bresjen for å få oversatt et amerikansk måleinstrument som kartlegger nær døden-opplevelser. Den såkalte Grayson-skalaen ble utviklet i USA i 1970-årene og har ofte blitt brukt i internasjonal forskning for å forstå fenomenet. Den samme skalaen har Buer brukt i forskningsprosjektet sitt (se hovedartikkel).

LES MER: Noen ser engler, andre opplever­ helvete

Ny kunnskap

– Å avdekke positive og vekstfremmende nær døden-opplevelser – og også de besværlige – kan gi ny kunnskap som hjelper helsepersonell, sykehusprester og andre samtalepartnere til å møte pasientene på en bedre måte, skriver Buer i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening. Artikkelen er også signert Bjørn Bendz, overlege ved Kardiologisk intensivavdeling ved Oslo universitetssykehus, Mary Kalfoss, professor ved Høyskolen Diakonova og Lars Weisæth, lege, krisepsykiater og psykoanalytiker. De ønsker å gjøre fenomenet nær døden-opplevelser og skalaen bedre kjent blant norsk helsepersonell.

LES OGSÅ: Hjerneforsker Eben Alexander fant Gud i koma

Avdødes ånder

Skalaen er bygd opp rundt 16 hovedspørsmål der ­pasienten svarer «ja» eller «nei». Blant spørsmålene som stilles, er disse: Virket det som om tiden gikk fortere eller saktere? Hadde du en følelse av fred eller velbehag? Følte du deg atskilt fra kroppen din? Så du åndene til avdøde, eller åndene til religiøse skikkelser? Ved «ja» blir pasienten bedt om å besvare ett av to underspørsmål som er gradert til ett eller to poeng ut fra intensiteten i opplevelsen, skriver artikkelforfatterne.

LES OGSÅ: Nær-døden-opplevelser kan være CO2

Blir tatt på alvor

Også fra kirkelig hold trengs det større oppmerksomhet på nær døden-opplevelser, mener Areopagosprest Tore Laugerud.

– Vi har levd i en tradisjon som har understreket de objektive forholdene ved troen, for eksempel at vi er frelst av nåde.

Nyåndeligheten har imidlertid gjort terskelen lavere for å samtale om ekstraordinære trosopplevelser, peker han på.

– Flere våger derfor å fortelle om disse tingene. Det er viktig at de opplever at kirken tar dem på ­alvor som et hele mennesker, sier han.