Historisk kirkelov kommer fredag

I regjeringsapparat og gjennom kilder på Stortinget får Vårt Land bekreftet at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) legger fram regjeringens forslag til endringer i kirkeloven fredag.

Dermed puster nøkkelpersoner i Kirkens hus ut. For etter at regjeringen publiserte den tradisjonelle listen over saker som Stortingert skulle behandle i vårsesjonen, fryktet Den norske kirke alvorlige forsinkelser.

I listen sto det nemlig avmerket at lovforslaget skulle komme i «mars». Det var noe annet enn forhåndsvarselet om månedsskiftet januar/februar.

I så fall ville tiden bli for trang til at Stortinget kunne avklare eller behandle de historiske endringene før Kirkemøtet, som foregår i Trondheim fra 6. til 12. april.

LES OGSÅ: Helleland skal snekre livssyn – henter Stålsett opp av skuffen

Nervøst i kirkelige kretser

I Kirkerådets møte forrige uke ropte rådets direktør, Jens-Petter Johnsen, varsku:

– Vi har fått signaler om at lovproposisjonen om ny kirkelov først kommer i mars. Det er kritisk hvis det skjer.

Lovproposisjonen som kulturdepartementet har arbeidet med de siste månedene, skal legge grunnlaget for «et tydelig skille» mellom stat og kirke fra 1. januar 2017. Formelt skjer det ved at Den norske kirke fra den dagen er etablert som et selvstendig rettssubjekt. Det innebærer en omfattende overføring av myndighet og arbeidsoppgaver fra staten til «kirken selv».

En viktig endring er virksomhetsoverdragelsen som omfatter bortimot 1.700 prester og andre kirkelige medarbeidere som nå er statstjenestemenn- og embetsmenn, men som fra neste årsskifte skal få det nye rettssubjektet – Den norske kirke – som arbeidsgiver.

LES OGSÅ: Frykter nedbemanning blant prestene

Rekke Kirkemøtet

Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet påpeker overfor Vårt Land at det er en rekke formaliteter og tidsfrister for hvordan prosessen ved virksomhetsoverdragelsen fra staten til kirken skal foregå.

– Dette er departementets ansvar. En viktig del av dette er at det i god tid før 1. mai 2016 skal gjennomføres medarbeidersamtaler med alle prester og ansatte ved bispedømmekontorer og de sentralkirkelige råd. Disse samtalene skal departementet initiere, men det er biskoper, proster, stiftsdirektører som skal gjennomføre dem, forteller Johnsen.

Han er glad for de nye signalene om at regjeringen og Stortinget nå likevel kan få behandlet kirkelov-proposisjonen før Kirkemøtet.

– Det er viktig for hele prosessen at dette kommer i riktig rekkefølge, og at Kirkemøtet kan ta utgangspunkt i behandlingen som har vært i politiske organer. For Kirkemøtet i april skal vedta de regelendringer som er nødvendige for at kirken kan vøre operativ som arbeidsgiver og økonomiforvalter fra 1. januar 2017, sier Kirkerådets direktør.

LES OGSÅ: Bakgrunn: Folkekirkens fremtid

Men Helleland var i rute

Også i nøkkelpartier på Stortinget oppsto det en viss overraskelse over meldingen i regjeringens offisielle saksliste. For stortingspolitikere – også innad i regjeringsfraksjonen – skjønte lite av forsinkelsen.

Men etter det Vårt Land forstår har arbeidet vært i rute hele tiden. Statsrådsskiftet like før jul forsinket ikke noe som helst.

Det skal imidlertid ha oppstått en viss usikkerhet da Venstre før jul fremmet forslaget sitt om en egen stortingsmelding om ny tros- og livssynspolitikk.

Dette forslaget kunne nemlig samle flertall, og selv innad i regjeringens kirkebyråkrati var man i stuss over om Venstres opplegg i praksis ville blokkere eller forsinke deler av arbeidet foran kirkelig løsrivelse fra januar 2017.

Men Venstre skal ha gitt regjeringen forsikringer om at deres intensjon slett ikke var å forsinke stat/kirke-prosessen.

LES OGSÅ: Venstre kan samle flertall for ny livssynspolitikk

Finansiering av livssynsfeltet

Like før jul førte et ganske annet politisk fremstøt også til en viss usikkerhet. I innspurten med saken om kompenasjon for presteboliger ble det nemlig en sjelden, tverrpolitisk samling der partiene påla regjeringen å utrede et nytt finansieringssystem for hele tros- og livssynsfeltet.

Regjeringen skal ha planer om å melde tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med høstens statsbudsjett.