«Dersom Regjeringen skulle finne på å fremme dette lovendringsforslaget for Stortinget, har vi tillit til at de folkevalgte (...) ser det urimelige i dette», skriver Norges Kristne Råd en høringsuttalelse som ble sendt til Kulturdepartementet denne uka.
LES MER: Økt prestelønn gir ikke mer til andre trossamfunn
Sparer 12 millioner i året
Bakgrunnen er denne: Etter boplikten for prester i Den norske kirke opphørte 1. september, blir prestene fordelsbeskattet for differansen mellom den husleien de betaler – 3.785 kroner – og markedsleie. For mange prester i områder med trangt boligmarked innebærer dette en betydelig nedgang i nettolønn. Departementet har derfor valgt å gi alle prester en lønnsøkning på om lag 50.000 kroner, noe som betyr at statens utgifter til Den norske kirke øker med 68,5 millioner i året.
Lovforslaget, som både Human-Etisk Forbund og Kirkerådet har gått hardt ut mot, innebærer at lønnsøkningen ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget for offentlig støtte til andre tros- og livssynssamfunn. Departementet beregner at en slik endring av trossamfunnsloven og av loven om offentlig tilskudd vil spare staten for 12 millioner i året.
LES MER: Folkekirken avviser lovforslag om særbehandling
– Bryter fundamentalt med Norges forpliktelser
Norges Kristne Råd, som er paraplyorganisasjon for de fleste norske kirkesamfunn, mener at forslaget bryter mot Grunnlovens prinsipp om likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det påpekes i høringsuttalelsen at Den norske kirke ikke er alene om å ha fjernet boplikten og dermed pådratt seg økte lønnskostnader.
«Vi mener at det foreliggende forslag til endring av trossamfunnsloven bryter fundamentalt med de forpliktelser Norge har etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter slik disse fortolkes av kompetente FN-organer,» skriver rådet, som oppfordrer departementet til å trekke tilbake hele forslaget.
LES MER: Kirker og humanetikere krever likebehandling
– Underlig og kritikkverdig språk
Rådet er også kritisk til departementets ordbruk: «Først av alt vil vi bemerke at vi finner det underlig og kritikkverdig at departementet i et dokument av denne karakter, direkte uten forutgående presisering omtaler ‘Kirken’ i bestemt form uten å spesifisere hvilket av Norges mange kirkesamfunn det dreier seg om. Man bør alltid starte med å benevne f. eks et trossamfunn med dets offisielle navn før man eventuelt referer til det i bestemt form.»