Økt prestelønn gir ikke mer til andre trossamfunn

Når boplikten for prester i Den norske kirke opphører 1. september, vil prestene bli fordelsbeskattet for differansen mellom den husleien de betaler – 3.785 kroner – og markedsleie. For mange prester i områder med trangt boligmarked vil dette innebære en betydelig nedgang i nettolønn.

Departementet har derfor valgt å gi alle prester en lønnsøkning på 50.000 kroner, noe som betyr at statens utgifter til Den norske kirke øker med 68,5 millioner i året.

LES MER: Prester fortviler over uviss skatt

17 kroner ekstra per medlem

Etter loven har tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke krav på økonomisk tilskudd fra stat og kommune tilsvarende det beløp som det offentlige bruker på Den norske kirke per medlem. Totalsummen ligger på om lag 900 kroner.

Med et medlemstall på om lag 4 millioner mennesker, vil den økte prestelønnen innebære et økt statstilskudd til Den norske kirke tilsvarende 17 kroner.

For å kompensere dette overfor de andre tros- og livssynssamfunnene, må staten etter egne beregninger ut med ytterligere 12 millioner.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Urimelig å regne med

Kulturdepartementet har imidlertid ikke tenkt å budsjettere med disse utgiftene.

«Departementet mener det er urimelig at budsjettøkningen til Den norske kirke som følge av den inngåtte avtalen, som nøytraliserer virkningen for prestene av at boplikten og prestenes gamle tjenestebolig opphører, skal regnes med i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn», heter det i et høringsnotat som først ble omtalt av Fritanke.no, Human-Etisk Forbunds organ.

LES MER: Prosten rømmer presteboligen

Vil endre loven

Departementet innser imidlertid at lovverket er tydelig på at prestelønnsøkning må utløse mer penger også utenfor Den norske kirke. Grunnlovens paragraf 16 slår fast at «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

Kulturministeren ønsker derfor å endre trossamfunnsloven slik at «Budsjettverknaden av at prestane i Den norske kyrkja ikkje har buplikt, og liknande tilfelle, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget (...)».

LES MER: Skal selge 200 prestegårder

Humanetikerne protesterer

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund mener forslaget er i strid med Grunnloven.

– Departementet sier jo selv at denne grunnlovsparagrafen er ment som en referanse til de eksisterende finansieringsordningene som de nå foreslår en uthuling av. Det kommer vi selvsagt til å protestere mot, sier hun til Fritanke.no.

Human-Etisk Forbund er en av sju inviterte høringsinstanser, i tillegg til departementene.

Høringsforslaget ble lagt ut 9. juli og har svarfrist 1. oktober.

[ LES MER OM BOPLIKTEN HER ]