Muslimdreperen i Santiago de Compostela

Roma i midten, Nidaros i nord og Jerusalem i øst. Men går du vestover, kommer du til Santiago de Compostela. De siste ti årene er det registrert litt over 7.000 nordmenn som har gått de siste 100 kilometerne til byen nordvest i Spania og fått sitt ­pilegrimsbevis. Pilegrimene har krysset endeløse sletter, gått over steile fjellpass og navigert i urbane asfaltløyper – men vet de egentlig historien bak det de er med på?

– Det er et paradoks at fromme kristne på sin vandring til Santiago de Compostela i dag bruker steder som vi vet muslimer ble slaktet og drept, som utgangspunkt for religiøs kontemplasjon, sier professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, Knut Aukrust.

LES OGSÅ: Mer om pilegrimsvandring til Santiago de Compostela

Heretiker

Sammen med Dorte­ M. Skulstad har han skrevet ­boken Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer. De er kritiske til legendene om apostelen Jakob som skal ligge gravlagt under den staslige Santiago de Compostela-katedralen. I boken står det at «anerkjente studier mer enn antyder at den som kan ha vært gravlagt der, var superkjetteren Priscillia», som var biskop i Ávila før han ble drept i 385.

– Han var en av de første vi kjenner til som ble dømt som ­heretiker i en tid hvor den kirke­lige kanon på langt nær var fastsatt, i hvert fall ikke på den iberiske halvøy. Sikker viten er det vanskelig å si at det er, men uansett er det langt mer sannsynlig enn den ville historien om St. ­Jakob, sier Aukrust.

– Hva er det som er vilt med den historien?

– Hele fortellingen om at St. ­Jakob for det første forkynte evangeliet i Galicia i år 40, deretter dro tilbake for å møte martyrdøden i Palestina, for så å bli fraktet på mirakuløst vis i en båt, muligens laget av stein eller metall, for så å drive hele veien gjennom Middelhavet, runde Gibraltarstredet og ende opp i Galicia helt nordvest i Iberia, er jo bokstavelig talt ikke til å tro. Ingen av kirkefedrene verken i eller utenfor Spania hadde hørt noe om dette før det rundt år 800 dukket opp legendariske fortellinger, sier Aukrust.

LES OGSÅ: Nå rulles yogamattene ut på kirkegulvet

Blodtørstig

Han forteller at det etter hvert vokste fram et bilde av Jakob som pilegrimenes beskytter, en fredens mann utstyrt med vandrestav, en vidbremmet hatt, kappe, reiseveske og sitt helt spesielle kjennemerke­, kamskjellet. Men noen århundrer senere vokste det også fram et annet bilde, et bilde av en blodtørstig kriger på hest med hevet sverd som drepte­ enhver muslim som ikke ville overgi seg.

På 1100-tallet spilte området rundt Santiago de Compostela nemlig en viktig rolle i en religiøs­ mobilisering. De små, kristne kongedømmene var helt underlegne det kulturrike og militært sterke muslimske riket al-Andalus, som på denne tiden dominerte det meste av Spania. Dermed ble St. Jakob stadig oftere framstilt som Matamoros, maurerdreperen. Det ble forfalsket dokumenter som sa at apostelen i et slag på 800-tallet steg ned fra himmelen og kappet hodet av 50.000 muslimer.

– De trengte nok mer enn himmelsk støtte. Santiago Matamoros var den som skulle rense ut alle muslimer – og jøder for den slags skyld – i hele Spania, sier Aukrust.

LES OGSÅ: TRO – ny serie i Vårt Land: Hva er helliggjørelsen?

Karl den Store

Pilegrimen og muslimdreperen hang nøye sammen for utviklingen av Santiago de Compostela som et sted folk valfartet til. En som spilte en viktig rolle var frankernes konge Karl den Store, også kalt Charlemagne.

Frankrikes nasjonaldikt ­Rolandskvadet utspiller seg i Iberia, og var en mobilisering mot muslimene og kanonisering av Karl den Store. Her finner vi tanken om at Karl den Store erobret hele Iberia på oppfordring fra apostelen Jakob i et nattlig syn. Dermed lå alt til rette for pilegrimsvandringene.

«Slik kan vi si at hele Camino de Santiago var en fransk oppfinnelse, 'markedsført' av franske klerker og riddere for å vinne innflytelse og skaffe seg besittelser i Iberia, skriver Aukrust og Skulstad i Spansk gullalder.

– St. Jakob var aldri i Santiago de Compostela, verken ­levende eller død. Det som er sant er at mennesker på et tidspunkt ­begynte å tro at det var slik. Og de har vandret dit i hundretusentall, særlig i vår egen tid. Underveis har de sikkert hatt fantastiske­ natur- og kulturopplevelser, til tross for det dystre bakteppet som ligger i dens opprinnelse, sier Aukrust.

Kunnskap

– Jakob-tradisjonen har åpenbart mange av ­legendens trekk som vi må være ytterst kritisk til, sier Eyvind Skeie, som har ledet mange reisegrupper i pilegrimenes fotspor mot Santiago de Compostela.

Samtidig mener han det går an å forene en åndelig pilegrimsreise med kunnskaper om hva apostelen Jakob har blitt brukt til gjennom årene.

– Som reiseleder må jeg ha et minstemål av kunnskap om de historiske trekkene, ellers blir det naivistisk. Vi kan ikke gå rett fra en naiv bruk av apostel­legenden til en like naiv ide om å være moderne pilegrimer som kun snakker om forsoning. Vi må også snakke om smertepunktene i middelalderen, sier han.

Skeie viser til at pave Johannes Paul II i år 2000 tok et oppgjør med bildet av apostelen Jakob som maurerdreper. I katedralen i Santiago de Compostela er statuen av maurerdreperen Jakob dekket av blomster der de døde maurerne ligger.

– Det har vært en sterk ­bevissthet om å fornye apostelen i retning pilegrimstradisjonen og ta bort mest mulig av maurerdreperen, sier han.

LES OGSÅ: «Mener vi at Gud kan gripe inn på overnaturlig vis, får vi en uberegnelig Gud»

Slik finner du veien

Det finnes mange veier til Santiago de Compostela. Camino francés er den mest kjente, men det er andre som er fredligere.

Camino francés – Den franske veien: Denne veien ble hovedsakelig brukt av pilegrimer fra Frankrike, og er fremdeles den mest besøkte veien. Den starter i landsbyen Roncesvalles, rett sør for grensa mellom Frankrike og Spania. Mange velger også å starte i den franske byen San-Jean-Pied-de-Port for å krysse grensen. Den franske veien er til sammen 780 kilometer med vandring gjennom slette- og fjellandskap og gamle byer som Portomarín, Palas de Rei, Melide og Arzúa.

Camino primitivo – Den primitive veien: Pilegrimene fra den nordlige kystbyen Oviedo brukte denne ruten, og den har fått navnet sitt siden den var den første jakobinske veien. Den går gjennom et fjellandskap med mange klostre, som ga ly til pilegrimene. I Melide smelter denne­ ruten sammen med den franske veien. Dette er den mest utfordrende ruta å gå fysisk, altså er det færre som velger den.

Camino del Norte – Den nordlige ­veien: Denne ruten følger den nordlige kysten, og var tidligere en av de mest brukte rutene for pilegrimene. Med sine 800 kilometer fra utgangspunktet i Irún, på grensa til Frankrike, er det én av de mest omfattende jakobinske rutene. I Arzúa smelter ruta sammen med den franske veien.

Camino inglés – Den engelske veien: De britiske pilegrimene kom hovedsaklig sjøveien nordfra. Helt siden 1000-tallet har de startet fra Ferrol og A Coruña og gått de henholdsvis 110 eller 75 kilometerne mot det store målet Santiago de Compostela.

Camino portugués – Den portugisiske veien: Her kommer ruten sørfra. Med start i hovedstaden Lisboa, snor reisen seg nordover i 611 kilometer. På veien krysser du grenseelva Miño og kommer inn i den spanske byen Tui.