Religion

Hva er helliggjørelse?

– Bli fullkomne, slik deres himmelske far er fullkommen, sa Jesus.Går det an? Vi spurte en katolikk og en protestant om helliggjørelsen.

Bilde 1 av 2

Kristen tro og praksis er i endring. I sommer søker Vårt Land på reportasjeplass etter hva som gir kristne identitet og motivasjon.

Vi har spurt en protestant og en katolikk om helliggjørelsen.

Atle Sommerfeldt

Biskop i Borg

I min tradisjon er helliggjørelse en prosess der mennesket gjenfinner hva det innebærer at vi er skapt i Guds bilde, sier Atle Sommerfeldt, biskop i Borg.

I min tradisjon er helliggjørelse en prosess der mennesket gjenfinner hva det innebærer at vi er skapt i Guds bilde. Jesus Kristus er det fullkomne bilde av Gud eller Den Hellige. Fortellingene om Jesus i evangeliene viser oss hvordan Gudbilledlikheten leves i verden.

I dåpen blir Kristus en del av den døpte. Dåpens gave er ikke begrenset til hva Kristus har gjort for oss, altså rettferdiggjørelsen, men inkluderer hva Kristus gjør i oss – helliggjørelsen. Du kan sette det på en enkel formel: helliggjørelsen er dåpens liv.

Det leves i verden, i møte med mennesker og skaperverk. Helliggjørelsen er en prosess og en vekselvirkning. På den ene siden er den en reise innover, for å lytte til Kristus i oss, i møte med mysteriet. Men den er også en reise utover. Vi møter jo Gud i naturen, i andre mennesker, og særlig i andre mennesker som lider og utsettes for undertrykkelse og nød.

LES MER: De er alle kristne. De opplever alle at gudsbildet forandrer seg

For meg handler helliggjørelsen om en økt grad av sannhet. Ikke bare om meg selv, men om svakheten i måten vi som enkeltmennesker og menneskehet organiserer livene våre for å nå Guds visjon for menneskehet og skaperverk.

LES OGSÅ: Er undrenes tid forbi?

– Ikke et stadium

Da blir det å gjenkjenne Kristus i meg selv å oppdage gapet mellom Guds visjon for meg og mitt faktiske liv. Helliggjørelse er derfor stadig dypere å bli klar over nødvendigheten av Guds nåde. Dåpslivet som helliggjørelse er da en vekselvirkning mellom bevisstgjøring av det Gud har gjort for meg ved rettferdiggjørelsen, og det Gud gjør i meg ved min stadige kamp for å elske min neste som meg selv.


«Dåpens gave er ikke begrenset til hva Kristus har gjort for oss, altså rettferdiggjørelsen, men inkluderer hva Kristus gjør i oss – helliggjørelsen»


Da er helliggjørelse ikke et stadium der en blir stadig mer syndfri slik en kan finne i en pietistisk-metodistisk forståelse.

Hva skiller din helliggjørelse fra en katolikks?

Det lutherske grepet er hele tiden å understreke at helliggjørelse, dåpens liv, leves i det alminnelige hverdagslivet og at alle mennesker har det samme kallet. Forskjellene var nok større tidligere. Katolsk teologi i dag legger vel ikke så stor vekt som tidligere på at klosterlivet er et kall på et høyere og mer hellig nivå.

LES OGSÅ: Atle Sommerfeldt avviser ikke Snåsamannens varme hender

– Er kristne opptatt av begrepet i dag?

Helliggjørelse er et begrep for å forstå den kristnes liv i verden. Men også helliggjørelse - guddommeliggjøring av mennesket, som de ortodokse kaller det – har vist seg åpen for menneskers misbruk. Det kan kommunisere at en selv er mer helliggjort enn andre og derfor har en særlig åndelig autoritet over dem. Jeg mener helliggjørelse snarere understreker bevisstheten om egen svakhet, samtidig som Guds nåde er der – selv om vi ikke lever opp til Guds eller menneskers forventninger. Det kan i vår tid være et viktig perspektiv.

SJEFREDAKTØREN BER DEG TA KONTAKT: Hvordan kan Vårt Land best bidra til samtalen om hvordan vi lever vår tro?

Anne Bente Hadland

Dominikanernonne og priorinne på Katarinahjemmet.

– Menneskets hellighet er en avglans av Hans hellighet, mener Anne Bente Hadland, dominikanernonne og priorinne på Katarinahjemmet.
Foto: Erlend Berge.

Som døpte er vi kalt til hellighet, til likhet med Jesus Kristus. Vi er kalt til fullkommenhet. Jesus sier jo: bli fullkomne, slik deres himmelske far er fullkommen.

Det er både et mål og en prosess. Men det er tvetydig. I messen synger vi jo at du alene er hellig, Jesus Kristus. Så menneskets hellighet er jo en avglans av Hans hellighet. Men vi tror Kristus vil en sånn hellighet for oss mennesker også.

Et hellig menneske ser at hun er avhengig av Guds nåde for at det gudsbilde vi er skapt til skal realiseres.

– Ser du som katolikk annerledes på dette enn en protestant?

Protestanter og katolikker har litt forskjellig syn på hellighet. I katolsk tro har vi helgener, som er forbedere. Når vi ærer helgener, så holder vi fram mennesker som ekstraordinære, fordi de var ekstraordinært åpne for Guds nåde. Helgenene er først og fremst vitner om Guds kraft, ikke menneskets.


«Men vi er ikke kalt til å være middelmådige kristne. Vi er kalt til å være helgener»


Vi tror at selve målet og meningen med kristenlivet er helliggjørelse. Helliggjørelse er selve kristenlivet i en katolsk forstand. De fleste av oss er vel nokså middelmådige, er jeg redd. Men vi er ikke kalt til å være middelmådige kristne. Vi er kalt til å være helgener.

– Lever ikke trosliv i vakuum

Har helliggjørelse en praktisk side, er det noe du gjør?

Den praktiske siden er den samme som trosutøvelsen. Bønn, messe, skriftemål, å gå i seg selv når jeg gjør eller sier noe galt... Det er noe med det å prøve å bli et bedre menneske, rett og slett. Jeg tenker ikke på det hele tiden, men det handler om å «rydde» i samvittigheten og å søke Gud.

LES MER: På få år har det skjedd en langsom revolusjon i norsk kristendom

Vi lever ikke vårt trosliv i et vakuum. Hellige Theresa sa at om du vil spørre en søster om hvordan hun har det med sin Gud, må du spørre om hvordan hun har det med sine medsøstre. Mennesket står i et vertikalt forhold til Gud, men også i høyeste grad i et horisontalt forhold til medmenneskene. Du kan ikke separere de to, kan ikke separere helliggjørelsen fra kristenlivet i verden. For helliggjørelsen er selve kristenlivet.

Er begrepet eller konseptet helliggjørelse noe litt gammelt og rart, eller forholder kristne seg fortsatt til det, tror du?

Jammen ikke godt å si. Men troende mennesker vil støte på det i Bibelen, i messen, i tidebønn, i forkynnelsen, i sakramentene. Det er jo et tema som ligger der hele tiden, selv om man kanskje bruker andre ord som «å jobbe med seg selv» eller «se sitt liv i Guds lys». Begrepene er ikke så viktige. Det er heller ikke snakk om å følge en oppskrift, men å følge en person - Jesus Kristus.

LES OGSÅ: Fem kristne opplever å ha et gudsbilde i endring

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion