Nyheter

Søndagsskole sikrer framtiden i Egypt

I Egypt kjemper koptisk-ortodokse ­kristne en lavmælt kamp for framtiden sin. Det viktigste ­våpenet er søndagsskolen, skriver forsker.

Bilde 1 av 2

En klasse fra søndagsskolen i den koptisk-ortodokse Mari Mina-kirken er på piknik i en av Kairos parker. Noen av de yngste barna er i ferd med å korse seg, ser opp på en av lærerne, venter kanskje på en felles bønn før måltidet. Læreren rister på hodet. Det er tydelig at de voksne ønsker å holde en lav profil.

Dette er det førsteamanuensis Nora Stene ved Universitetet i Oslos Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) som ser. Men hva betyr det?

Mestring

Det er ingen søndagsskole å være kristen i Egypt, landet med flest kristne i Midtøsten. Men det er atskillig mer levelig enn i borgerkrigsrammede Syria og Irak.

I Egypt er de kristne så mange at alle verken kan eller vil reise, forteller Stene, som bidrar med kapittelet «Mobilisering og motstand: Den koptiske søndagsskolen» i den kommende boken De kristne i Midtøsten.

Dermed blir spørsmålet: Hvordan gjøre det beste ut av trange rammer, som en religiøs minoritet og som egyptiske borgere?

Svaret er «mestringsstrategier», mener førsteamanuensis Berit S. Thorbjørnsrud, redaktør for De kristne i Midtøsten. Disse arter seg ulikt fra land til land, kirke til kirke.

For koptiske kristne i Egypt er en av de viktigste mestringsstrategiene søndagsskolen, hevder Nora Stene.

LES OGSÅ: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Massebevegelse

– I dag er søndagsskolen en av de største, koptiske massebevegelsene, sier hun.

Målet er å sikre kirkens eksistens. I Egypt er det en felles forståelse at den koptisk-ortodokse kirke ikke misjonerer mot muslimer, og det rekrutteres få nye medlemmer gjennom giftemål.

Derfor må kirken holde på medlemmene den har ved å lære opp barn og unge i å leve som kristne egyptere, borgere i et land som ikke nødvendigvis fremmer deres interesser. Først og fremst gjennom opplæring i kirkens tradisjoner, men også gjennom små praktiske lærdommer om hva du bør og ikke bør gjøre i det offentlige rom. Slik som i parken.

LES OGSÅ: Kristne inntar araberland

Martyrkirken

Søndagsskolelærerne lærer barna å forstå hverdagslivets problemer i lys av kirkens egen fortelling – fortellingen om martyrkirken, ifølge Stene, og viser til en annen episode hun opplevde med en søndagsskoleklasse i Mari Mina-kirken.

– Læreren forteller om en helgen som dør som martyr. Så spør han alle: «Er det noen som er redde for å dø som martyerer»? Alle svarer i kor: «Vi er ikke redde». Det betyr at de vil være lik sine helgener, at de vil tåle motstand, sier hun.

Fortellingen om martyrkirken handler om at lidelse gir nærhet til Gud. For Egypts koptiske kristne hjelper den til og med å skape mening i det de opplever. Den brukes særlig for å samle og mobilisere når det blir tøft, forklarer førsteamanuensisen.

LES OGSÅ: – Kristne er ikke hovedmål for IS

Lykkes

Hvorfor er det viktig å vite om denne motstandsstrategien?

– For å gi et annet bilde enn bildet av at kristne er under et enormt press i Midtøsten og reiser derfra, selv om det er hovedbildet. Jeg kaller det for en lavmælt politisk strategi. Det er fordi den er lavmælt at den lykkes. De intensiverer det religiøse engasjementet, men retter det tilsynelatende innover og slik sees det ikke som en protest mot storsamfunnet.

Likevel er den en lavmælt protest mot det å forsvinne, skal vi tro Stene.

Derfor er ikke først og fremst søndagsskolen en systematisk trosopplæring. Den handler ikke om hvorfor, men om hvordan. Du lærer hvordan du skal, og viktigheten av, å delta i kirkens liv. Du lærer bibelvers utenat og det å bruke dem i hverdagslivet.

Kirken og de lokale søndagsskolearbeiderne bestreber seg på å få med så mange som mulig. De vil at den skal være lystbetont, og den har blitt en viktig sosial arena med ulike aktiviteter. Lærerne blir viktige personer i barnas liv. Derfor kan søndagsskolen mobilisere nedenfra og nå veldig mange.

LES OGSÅ: – Advarer mot nyansering av IS

Følg oss på Facebook og Twitter!

Prestisje

Alle i kirken skal ha et eget tilbud, forteller Stene. Søndagsskolen representerer også en mulighet for voksne koptiske kristne som kan slite med å få prestisjeroller i storsamfunnets sosiale liv.

– Slike roller kan de finne i kirken. Søndagskirkearbeid gir stor prestisje, i motsetning til i Norge, sier hun.

Samtidig finner ikke alle koptere seg til rette i kirken, understreker hun. De sekulære mobiliserer for demokrati utenfor kirkens rammer. Denne mangfoldige gruppen ønsker ikke nødvendigvis at kirken skal tale på vegne av kopterne. En liten andel av kopterne er protestanter.

– I motsetning til de som aktivt organiserer seg for å gjøre motstand politisk, har kirken en slags fredsavtale med president Sisi, slik de også hadde i siste periode av Mubaraks regjeringstid, sier førsteamanuensisen.

Etter diktatorens fall har det blitt vanskeligere for alle egyptere, også for de kristne, mener hun. I møte med denne utviklingen er kirken, med søndagsskolen som den mest vitale delen, viktig for å stå samlet og sikre kirkens tilhørighet til Egypt, ifølge Stene.

Dette er også patriark Tawadros II klar over. Han har, som sin forgjenger, bakgrunn fra søndagsskolebevegelsen. I boken viser Stene til hva han sa da han besøkte Oslo i fjor: «(Barna) vil fornye vår kirke (...). Nøkkelen til barnas utdannelse er søndagsskolen».

LES OGSÅ: 'Kristne sionister helliggjør vold'

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter