– Menn ser etter menn

– Er en kvinne er det rett og slett mindre sannsynlig at man kommer til makten i Livssyns-Norge, konkluderte Therese Utgård på Vårt Lands debattsider onsdag.

Nestlederen i Møre Bispedømmeråd har merket seg at kun 29 av 100 på Vårt Lands Maktkart er kvinner, og tar til orde for mer debatt rundt ubalansen, med spesiell referanse til kirken:

– Det er flest kvinner som går i kirken. Da er det merkelig at ikke flere kvinner sitter i toppen og bestemmer, sier hun.

LES MER: Stavanger har kun én kvinne blant bispekandidatene

Tallenes tale

Hun får full støtte fra Kristin Gunleiksrud Raaum, valgt leder i Kirkerådet. Sammen med preses Helga Haugland Byfuglien, Mellomkirkelig Råd-leder Kristine Sandmæl, og leder av Samisk Kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira, er hun en av fire kvinner som nå har inntatt de fire øverst tillitsvervene i Den norske kirke.

Men det er langt fra et uttrykk for at kvinnene har overtatt makten, mener Raaum.

– Det er bare å se på statistikken, sier hun.

Tallenes tale viser blant annet mannsdominans i bispekollegiet: 9 av 12, 75 prosent, er menn.

– Og når 71 prosent på Vårt Lands Maktkart er menn, gir det en pekepinn på hvordan landskapet er, sier Utgård i Møre.

LES OGSÅ: «Kristne menn lever godt med at kvinner klappes på kinnet»

Fagerbakke: – Menn ser etter menn

Hun tror kjønnsubalansen delvis handler om at samfunnet generelt ikke har nådd full likestilling enda, og delvis om det hun kaller en «patriarkalsk tradisjon innen kirken».

– Det har alltid vært flest mannlige ledere. Og fortsatt finnes det motstandere mot kvinnelige prester og at kvinner skal uttale seg i lærespørsmål.

Grunnlegger av stiftelsen Kvinner i Nettverk, Elin Linde Nettverk, tror en del av forklaringen er at flere menn ønsker lederstillinger.

– Men det handler også om at det tradisjonelt har vært mange menn i kristne sammenhenger, og det fort blir at menn ser etter menn, sier hun.

I tillegg tror hun det kan være noe spesielt med kirkelandskapet som gjør den kvinnelige lederandelen fortsatt er lav.

– Jeg tror mange heller søker lederstillinger utenfor kirkelandskapet. Det å være kristen leder er på mange måter er veldig krevende, sier hun, og viser til at mye reising og kvelds- og helgejobbing for menighetsledere.

LES MER: Kristne kvinner forteller sin historie

«Ikke vær så sint».

Både Utgård og Raaum tror også hersketeknikker stadig hindrer kvinner fra å få makt. Som lokalpolitiker og bispedømmerådsvalgt opplever Utgård ofte å bli møtt med kjønnede forventninger:

– Der mannlige kollegaer kan bli møtt på sak, kan jeg få tilbakemeldinger som «nå må ikke være så sint» eller «nå må du ikke stikke deg sånn frem». Jeg har opplevd å bli beskyldt for å være opprørt, følsom eller redd når jeg engasjerer meg eller har uttalt meg kritisk, sier Utgård.

LES OGSÅ: Praksisveileder: Kvinner blir herset med i kirken

Både hun og Raaum er opptatt av andre kvinners rolle i å bryte dette mønsteret.

Raaum mener Åpen Folkekirkes inntog med bevisst arbeid med rekruttering og plassering på listene har skapt endringer:

– Ser man på sammensetningen av det siste Kirkemøtet versus tidligere kirkemøter, blir endringen tydelig. Yngre kvinner har kommet i maktposisjoner.

En kartlegging Vårt Land gjorde etter kirkevalget viste at 53 prosent av kirkemøtedelegatene var kvinner. Kvinnenes snittalder var 44 år, mens mennene i snitt var 51,1 år.

LES MER: «Kvinner skal ikke være sinte»

Vil heie frem.

Linde Fagerbakke i Kvinner i Nettverk tror også bevisstgjøring funker. Gjennom arbeidet sitt har hun fått tilbakemeldinger på det. Nettverket startet på Sørlandet for 25 år siden, men har nå greiner over flere deler av verden.

– En veldig viktig del er å se potensialet i den enkelte kvinne. Vi ser det ligger et hav av ressurser i disse damene, som vi vil heie på og oppmuntre.