Melder ikke kjønnslemlestelse til politiet

Kjønnslemlestelse av kvinner og jenter har vært forbudt i Norge i 21 år. Straffen kan bli 15 års fengsel hvis du lar dine barn bli utsatt for det smertefulle inngrepet. Men svært få saker har vært oppe for retten siden loven ble innført, og ingen er noen gang blitt dømt. Forbudet mot kjønnslemlestelse gjelder også hvis foreldre sender barna sine ut av landet for å få praksisen utført.

Muligens har helsevesenet oppdaget flere tilfeller hvor loven har blitt brutt. Men Norge skiller seg ut i Europa når det gjelder meldeplikt for helsepersonell i kjønnslemlestelsessaker. Blant annet i England, Sverige, Frankrike, Danmark og Finland skal helsevesenet rapportere til politi og barnevern når kjønnslemlesting oppdages, fordi inngrepet kan ha skjedd etter at jenten kom til landet.

I Norge gjelder avvergelsesplikten. Kjønnslemlestelse skal kun rapporteres videre hvis det er fare for videre omsorgssvikt eller nye lovbrudd – for eksempel hvis den utsatte har en yngre søster.

LES OGSÅ: Fortsatt styrer menn det meste i verden

Belastning

– Man vil ikke at de som trenger det ikke skal søke etter nødvendig helsehjelp, i frykt for å bli politianmeldt, sier forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS), Ragnhild Elise Johansen.

Hun mener det er et vanskelig dilemma at politianmeldelse ikke nødvendigvis er det beste for det enkelte barnet.

– Når en tidligere kjønnslemlesting blir anmeldt til politiet, kan det være en stor belastning for barnet å miste sine foreldre, i tillegg til å bli utsatt for dette. Andre land tenker at straffeforfølgelse vil kunne avskrekke flere fra å gjøre det mot sine barn, og dermed forebygge nye tilfeller. Men vi vet lite om det har en slik effekt, påpeker hun.

Vil ikke akseptere

Justispolitisk talsmann i Frp, Jan Arild Ellingsen, mener det er uholdbart at det ikke er meldeplikt.

– Det kan ikke være slik at vi har noen som helst toleranse for overgrep mot de svakeste i samfunnet vårt. Kjønnslemlestelse må straffeforfølges i mye større grad, og vi må vise at vi ikke aksepterer dette, sier han.

Ellingsen synes ikke «tillit» er et godt nok argument for å la være å rapportere.

– Det er jo selvsagt et vanskelig dilemma. Men vi kan ikke ta hensyn til andre kulturer i så stor grad at vi lar overgrep mot barn skje. Det er hinsides all fornuft. Hvis vi ikke har de prinsippene, hva står vi da igjen med?

LES OGSÅ: Minoriteter bruker ikke familievernkontor

Mangler kunnskap

Johansen mener den begrensede meldeplikten kan føre til et tap av verdifull informasjon om kjønnslemlestelse i Norge.

– Vi får ikke informasjonen vi trenger for å si noe om omfanget i Norge eller omstendighetene rundt - hvor det skjer, når det skjer eller hvem vi bør passe ekstra godt på. Vi får heller ikke svar på i hvilken grad holdningsendringen vi ser, faktisk gir utslag i praksis, forteller hun.

NKVTS anslår at over 30.000 jenter og kvinner i Norge berørt av tematikken, enten at de er omskjært eller står i fare for å bli det. Johansen etterlyser et system for å registrere oppdagede tilfeller av kjønnslemlestelse.

– Om det ikke skal politianmeldes, kanskje det i hvert fall burde samles i en kunnskapsbank. Det er viktig at vi får mer kunnskap på dette feltet, sier hun.

LES OGSÅ: Tvangsekteskap kunne vært forhindret

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!