Nyheter

Den religiøse 
terroristen

Noen personlighetsavvik går igjen hos terrorister. 
Religiøse miljøer kan forbebygge at de får ekstreme utslag.

Religiøst motivert terrorisme blir en stadig
større del av vårt 
nyhetsbilde og vår 
hverdag.

Radikal islamisme har dominert de siste tiårene, men religiøs terrorisme har historisk sett forekommet i alle de store verdensreligionene.

Hva skjer egentlig i hodene på mennesker som bruker religion til å rettferdiggjøre slike handlinger?

Psykologiske faktorer i miljøet rundt terroristen, og psyko-logiske faktorer i terroristen, er to perspektiver som kan hjelpe oss litt nærmere en forklaring.

Terrorgruppen

Psykologiske eksperimenter har vist at selv gode mennesker
kan utføre onde handlinger i gitte situasjoner og under visse
betingelser. Det mest kjente 
eksperimentet fra sosialpsykologien, Milgram-eksperimentet, viser hvordan lydighet overfor en autoritetsperson gjør vanlige mennesker i stand til å påføre et annet menneske store smerter, simpelthen fordi forsøksleder 
ber dem om å gjøre det.

Systemet som personen er en del av har stor påvirkning på personen i systemet – et ondt system (slik som Nazi-Tyskland) kan få mennesker til å begå onde handlinger. Terrorgruppen er et slikt ondt system. Den har som oftest en sterk, karismatisk leder som medlemmene både frykter og beundrer.

Tenkningen er svart/hvitt, og verden deles opp i vi-og-dem. De som ikke er med oss, er mot oss. Medlemmene utsettes for massiv informasjon, og religion brukes for å konstruere en verden av gode og onde krefter som kjemper en kamp i en helt spesiell tid. Verden er korrupt og må renses, og dette krever ofre. Dermed blir voldelige handlinger rettferdiggjort. Kristne ekstremister i USA forsvarer for eksempel drapene på abortleger med at Jesus godtar voldshandlinger som utføres for å beskytte de uskyldige.

Dehumanisering av ofrene, altså at de gjøres til noe umenneskelig, er viktig for å kunne
gjennomføre terrorhandlinger mot uskyldige. Dette
gjøres effektivt ved at ofrene demoniseres og omgjøres til en satanisk fiende. Og en satanisk fiende finnes det ingen frelse for, den kan og må ødelegges.

Religiøse tekster tas ut av sin kontekst for å legitimere terrorhandlingene, og religiøse ritualer, og øvelser brukes for å styrke den interne gruppefølelsen og forberede terroristen på det som skal skje.

Islamistiske selvmordsbombere isolerer seg for eksempel ofte en tid i forkant for å meditere, faste, be og resitere vers fra Koranen om jihad og paradis. En slik målrettet mental praksis kan skape en opplevelse av nærmest å ta og føle på paradis som 
befinner seg der på den andre siden av utløseren.

Terroristens psykologi

Det er naturlig å tenke at mennesker som begår terrorhandlinger har en eller annen alvorlig sinns-
lidelse som kan forklare det de har gjort. Men på dette feltet er forskningen klar: De aller fleste som begår terrorhandlinger lider
ikke av alvorlig psykisk sykdom.

To psykologiske trekk som går igjen hos terrorister er imidlertid eksternalisering og splitting. 
Eksternalisering betyr at problemer og vanskelige følelser overføres til noe eksternt utenfor personen selv, mens splitting innebærer at man sliter med å forholde seg til motstridende 
følelser samtidig.

Det er nærmest umulig å tenke at en person kan ha både gode og dårlige egenskaper – i stedet blir det enten/eller. Mennesker er enten gode eller onde. De 
devalueres eller idealiseres, 
demoniseres eller forgudes.

Utviklingsfeil

Årsaken til splitting er komplisert, men det antas at noe har gått galt i barnets utvikling slik at splittingen, som er til stede hos alle spedbarn, ikke modnes til en integrert forståelse av en selv og andre. I stedet vedvarer den. Eksternalisering og splitting er begge typiske trekk ved alvorlige personlighetsforstyrrelser, men selv i milde former kan de gi en økt sårbarhet for rekruttering til terrorgrupper, særlig kombinert med en fascinasjon for vold.

En annen fremtredende psyko-
logisk faktor hos terroristen er opplevelser av krenkelse og skam. En studie av 250 suicidalterrorister på Vestbredden viste for eksempel ingen depressivitet eller andre psykiske forstyrrelser, men en sterk opplevelse av krenkelse. Den trenger ikke være selvopplevd – den kan også oppleves indirekte ved at man ser eller hører om andre man identifiserer seg med bli krenket, for eksempel ved å se bilder fra Abu Ghraib-fengslet i Irak.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Religionens rolle

Hva skiller så religiøs terrorisme fra annen politisk motivert vold? Enkelte hevder religiøs terrorisme er et religiøst fenomen som krever en religiøs respons. Andre mener motivene bak enhver terror er for komplekse til å plasseres i ulike kategorier. Al-Qaida er religiøse, men har også klare politiske mål. Breivik omtales mest som politisk terrorist i Norge, men religiøs terrorist utenfor Norge.

Det vi imidlertid vet, er at den religiøse drivkraften hos mange terrorister er veldig sterk. Ønsket om å gjøre ens eget liv og sak hellig overgår fullstendig enhver pragmatisk eller egoistisk motivasjon. Antiterrorstrategier som kun appellerer til egeninteresse eller frykt, kan dermed bli utilstrekkelige.

Kanskje er det også nødvendig med tiltak fra innsiden. For eksempel ved at religiøse ledere unisont og med autoritet formidler at krenkelser aldri kan rettferdiggjøre terrorhandlinger. At paradiset ikke finnes på den 
andre siden av utløseren. Splitting, skam og krenkelse kan forsterkes av religion, men kan og svekkes av religion. Nøkkelen ligger i hvordan det religiøse budskapet formidles.

Silje Endresen Reme er psykolog og forsker ved Uni Research Helse og Oslo universitetssykehus

Publisert første gang i Vårt Land, juli 2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter