Må forebygge 
verre kriser

Med over 50 organisasjoner under sin paraply har ForUM vært viktigste pådriver fra det norske sivilsamfunnet fram mot de nye utviklingsmålene fram mot 2030.

– De nye utviklingsmålene vil bli et godt veikart for en bedre og mer bærekraftig framtid. Målene dekker mye bredere, er mye mer helhetlige og har langt større ambisjoner enn FNs tusenårsmål som de erstatter, sier Preston.

LES OGSÅ: Dette er FNs bærekraftsmål

Krisetid

– Vi står midt oppe i den verste flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Vil verden ha overskudd til et kraftig løft for verdens fattigste?

– Den katastrofale situasjonen vi nå ser i Europa, med den svake håndteringen av de store flyktningbevegelsene, burde snarere være et kraftig spark bak for virkelig å jobbe hardt med disse spørsmålene. De nye utviklingsmålene inneholder nettopp tiltak som kan forebygge at folk havner i så vanskelige livssituasjoner at de tvinges på flukt i stort antall, sier Andrew Preston.

Forebygge

– Hvis vi nå tar skikkelig fatt i den voksende ulikheten mellom og innad i land, og virkelig setter inn en stor innsats for å skape en fredeligere verden med mer demokratiske styresett – samtidig som vi satser tungt på å få på plass gode helse-, utdannings- velferdstilbud i fattige land – så vil det virke forebyggende slik at vi ikke havner i den desperate situasjon vi nå ser ved våre grenser.

LES OGSÅ: – Trenger ­revolusjon for å nå målene

Preston sier nordmenn må forberede seg på betydelige endringer for å sikre bærekraftig produksjon og forbruk.

– Norge har høye klimautslipp og et materielt forbruk som er nesten dobbelt så høyt som snittet i de rike OECD-landene. For å lykkes med de nye FN-målene må Norge gjøre noe med det miljøbelastende forbruket, sier Andrew Preston.

Mange mål

Han mener at det er nødvendig med så mange som 17 hovedmål og 169 delmål for å dekke de viktigste økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringene verden står overfor de neste 15 årene. Skulle kritikerne fått viljen sin med langt færre målsetninger, ville det gått ut over helhet og sammenheng.

– Tusenårsmålene var viktige og fungerte bra på mange områder, men de konsentrerte seg nesten utelukkende om utviklingslandene. De nye målene innebærer langt større forpliktelser også for rike land, ikke bare klima- og miljøhensyn, men også for å minske de økonomiske ulikhetene i verden, sier Preston.

LES OGSÅ: Etterlyser­ smartere mål

Det handler blant annet på mer rettferdige rammevilkår for handel, og regelverk som kan hindre selskapers skatteflukt.

FN legger trolig opp til en årlig konferanse i New York der man måler hvorvidt man er i rute til på nå målene. Sivilsamfunnet vil legge kontinuerlig press på myndigheter og påse at de ulike mekanismene for implementering kommer på plass, lover Andrew Preston.