Likekjønnet vigsel fikk henne til å si ja

– Hva gjør deg til en god biskop for Oslo?

– Jeg tror om meg selv at jeg oppfattes som troverdig og samlende. Jeg har lang og bred erfaring som kirkeleder og tror jeg er dyktig som det. Det trengs i en folkekirke og et bispedømme under stor omstilling. Som biskop vil jeg fokusere på kirkens nærmere 500.000 medlemmer i bispedømmet og se til at de møtes med evangeliet. De skal ha tilstrekkelig og næringsrik åndelig føde.

– I hvilke saker mener du kirken skal ha en tydelig stemme?

– Jeg ønsker meg en kirke som engasjerer seg bredt i samfunnet man lever i. Da kan det omfatte både internasjonal solidaritet og etiske utfordringer i lokalsamfunnet.

– Hvilken konkret sak vil du gi din stemme til?

– Jeg har med meg en bred arbeidslivsbakgrunn. Det er et område kirken så langt ikke har profilert seg så tydelig på. Jeg er opptatt av likestilling og diskriminering, og særlig hvordan troende kvinners rettigheter og handlingsrom kan styrkes. Ikke bare kristne, lutherske kvinner, men kvinner i alle religioner. Det ligger hjertet mitt nært.

– En ferdig utdannet teolog er samboer og vil at du skal vigsle han/henne – hva gjør du?

– Jeg ble overrasket da Bispemøtet i dette spørsmålet nylig viste til en policy som de la på 90-tallet. Jeg hadde forventet at de hadde gått mer inn i problematikken. Jeg vil kunne ordinere kandidater som lever i et ordnet, ekteskapslignende samboerforhold.

Jeg er opptatt av likestilling og diskriminering.

– Vil du vie likekjønnede?

– Ja, det vil jeg.

– En prest nekter å ha tilsyn av deg på grunn av ditt standpunkt om likekjønnet vigsel – hva gjør du?

– Å stå under tilsyn er en lojalitetsforpliktelse man trer inn i som prest. Å unndra seg tilsyn er ikke forenlig med å inneha en prestestilling i Den norske kirke.

– Hvem og hva har betydd mest for deg personlig i din vei til bevisst kristen tro?

– Jeg er vokst opp i et kirkelig hjem og var med i et aktivt, tverrkirkelig miljø på Notodden der jeg vokste opp. Jeg hadde tenkt å bli arkitekt, men ombestemte meg og begynte som 18-åring på teologistudiet isteden. Jeg var nysgjerrig på om troen jeg hadde vokste inn i, hadde et troverdig, historisk grunnlag. Når jeg senere i livet har tenkt på hvem som har truffet meg dypest inne med sin forkynnelse, står Ole Paus med noen av sine tekster i en særstilling. Å lytte til salmer som «Det begynner å ligne en bønn dette her», har berget meg i noen tunge motbakker i livet, også i troskriser.

– En prest blir anklaget for grenseoverskridende atferd mot en konfirmant – hva gjør du?

– Min avdeling i KA gir råd til kirkelige arbeidsgivere om hvordan slike saker bør håndteres. Heldigvis er slike saker sjeldne. I en prestesak, vil det være prosten som håndterer i første instans. Grenseoverskridende atferd overfor barn under 16 år er meget alvorlig og skal behandles strengt. Jeg vil derfor følge aktivt opp, i samsvar med gjeldende kirkelige retningslinjer og arbeidsrettslig regelverk.

– Hvor ofte opplever du noe uforklarlig, noe som du vil kalle Guds under?

– Det meste i livet er uforklarlig. Bare se på syrinbuskene. Det er det store svaret. Jeg er mest opptatt av det ubegripelige som ligger i det alminnelige skaperverket og i livet som helhet. Noen få ganger har jeg opplevd ting som jeg tolker som bønnhørelse. Jeg har ikke behov for å snakke offentlig om det.

– Hva vil du gjøre for at flere skal søke til kirken igjen?

– Jeg vil være i kontakt med kirkens medlemmer og fortsette å lytte til hva som rører seg blant folk flest. Som biskop vil jeg legge til rette for nye dialogarenaer.

– Hvilke utganger har livet?

– Det finnes to teologiske hovedtilnærminger til dette spørsmålet. Begge har bibelsk forankring. Jeg har ikke behov for å redusere denne flerstemmigheten. Den illustrerer at det å forstå konsekvensene av påskens budskap ligger i yttergrensen både for troen og tanken.

– Men hva forkynner du?

– Jeg forkynner troen på at framtida ligger i Guds sterke og gode hender.

– Hvorfor sier du ja til å være nominert nå når du tidligere konsekvent har sagt nei?

– Jeg har vært spurt fem ganger. Nå har jeg tvilt meg fram til et ja på grunn av flere ting. Det gjelder Oslo bispedømme der jeg bor og som jeg hører til i. Det handler om at det passer der jeg er i alder og livssituasjon. Jeg er dessuten glad for den nye og åpnere, teologiske profilen i Den norske kirke – at kirken nå behandler homofile og lesbiske på en rettferdig og verdig måte.

– Hvordan blir det eventuelt å få synlig makt når du nå er en usynlig person med makt?

– Jeg har valgt å bidra til å bygge kirkedemokrati. Da er det dem som er valgt inn i kirkens styringsorganer som primært skal synes og som har hatt mitt fokus. Det har vært enormt inspirerende.

– Det høres ut som om du kan bli litt usynlig som biskop?

– Det kan hende, det. Men det behøver ikke det. Det er en god beskrivelse av min nåværende rolle og arbeidsform. Jeg bidrar til at andre syns. Men jeg tåler også godt å synes selv. Begge deler er viktig for en biskop.

De nominerte:

I dag: Marit Halvorsen Hougsnæs

Sturla Stålsett Anne-May Grasaas Kåre Rune Hauge Kari Veiteberg

LES OGSÅ:

• En av disse blir biskop i Oslo

• Menigheter spør ikke etter politiattest

• Én overgrepssak i kirken hver måned

• – 100 kroner i timen til tiggere er for lite