– Lettvinte kuttkrav

– Kulturministerens krav om effektivisering er en altfor lettvint og overfladisk kommentar som brukes hver gang regjeringen legger fram et budsjett med kutt, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.

I statsbudsjettet som ble lagt fram torsdag var den lille økningen som Den norske kirke fikk, ikke nok til å dekke forventet lønns- og prisvekst. Kirken må spare tilsvarende 30 stillinger,­ for å opprettholde samme ­tjenestetilbud som i år.

– Den landsdekkende folkekirken er truet på grunn av kuttene, meldte Den norske kirke da budsjettet kjent.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland mente på sin side at bevilgningen til Den norske kirke er raus:

– Når de nå er skilt fra staten, må de ta ansvaret selv. De, som andre, må foreta effektiviseringskutt, sa hun.

LES OGSÅ: Varsler nye prestekutt på grunn av statsbudsjettet

Flest prester

Av de 1.485 årsverkene som lønnes over statsbudsjettet, er 1.244 prestestillinger, ifølge Kirkerådet. Resten – 241 – er administrativt ansatte. I et typisk bispedømme jobber bare halvparten av de administrativt ansatte med økonomi, personal og forvaltning. Resten er fagrådgivere som arbeider med for eksempel diakoni eller ungdomsarbeid.

– Det ser ut til at departementet antar at man kan effektivisere ut ifra det totale antall stillinger. Det går an å effektivisere byråkratiet, men førstelinjetjenesten, som prestene er, kan ikke behandles på samme måte, er kirkerådsdirektør Johnsens svar til kulturministeren.

LES OGSÅ: Budsjettkutt i hjertesaker presser KrF

Venter på lov

Kirkerådet og bispedømmene, som finansieres over statsbudsjettet, er allerede i gang med å effektivisere administrasjonen.

– Samtidig som vi gjør effektiviseringsgrep, har Den norske kirke overtatt en rekke nye oppgaver fra staten som har krevd bemanningsøkning, sier Johnsen.

Han mener at den store ­rasjonaliseringsgevinsten først vil kunne hentes ut når kirken selv kan bestemme over sin egen struktur. Det vil først skje når ny troslov er på plass om et par år. Loven ble sendt ut på høring for to uker siden.

BERIT AALBORG: «Høstens bikkjeslagsmål»

Kuttet allerede

I Bjørgvin ­bispedømmekontor har de 16 stillinger. Sju av disse årsverkene er knyttet til personalhåndtering, økonomi og forvaltning. De ­resterende ni er fagrådgivere.

– Vi har allerede effektivisert bort to årsverk de siste to årene, sier stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit.

Bispedømmet har også sett på om fagrådgiverne kan samarbeide på tvers av bispedømmene. Da diakonirådgiveren var ute i permisjon, ble disse arbeidsopp­gavene overført til Stavanger.

– Det går for en kort periode, sier han.

Fjelltveit peker på at det kanskje er mer å hente ved å se på fellesrådene.

– Det er 59 fellesråd i bispedømmet vårt, hvert med egen kirkeverge, sier han.

LES OGSÅ: – Klimaet og miljøet er budsjettaperne

– Ikke gitt

Direktør for KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Frank Grimstad, mener at diskusjonen om statsbudsjettet bør handle om prioritering og organisering innenfor rettssubjektet Den norske kirke – altså det leddet som får pengene over statsbudsjettet – og ikke fellesrådene som får midler fra kommunene.

– Hvilke rasjonaliserings­gevinster vi kan oppnå i en fremtidig organisasjonsmodell, blir aktualisert når den nye trosloven skal behandles, sier han.

Fellesrådene har heller ikke vært spart for rasjonalisering, så det er ikke gitt hvor diskusjonen ender når Kirkemøtet og Stortinget har sagt sitt, mener han.

– Det har vært en kontinuerlig prosess de siste fem-ti årene. Det har ikke vært ressurser til å bygge ut et byråkrati. I tillegg gjør mange av de som er ansatte i såkalt administrative stillinger­ masse praktisk og operativt ­arbeid, sier han.

LES OGSÅ: Hareide varsler offensiv om livssyn

– Staten ansvarlig

Han gir likevel kirkerådsdirektør Johnsen rett i at staten har et ansvar for situasjonen som nå har oppstått.

– Staten har selv bygd opp bispedømmerådene for å omgå Kirkerådet. Når kirken nå er blitt et eget rettssubjekt og pålegges å rasjonalisere, er det en vanskelig situasjon. Staten sitter med det historiske ansvaret her, sier Grimstad.