Laial tok oppgjør med muslimsk kirkemotstand

I et offentlig Facebook-innlegg delt tidlig torsdag morgen, blåste hun ut frustrasjonen rett i etterkant av hendelsen:

– Hvem har sagt at vi muslimer ikke kan gå i kirken? 
For meg er det viktig at Janet lærer om alle religioner og om likhetene mellom dem, i stedet for om alle ulikhetene. Det er også viktig at hun lærer at vi må akseptere og vise respekt til alle religionene, for det er det islam handler om! skrev Ayoub.

Responsen lot ikke vente seg, med en flom av støttende kommentarer, delinger og tomler opp bare timer etterpå.

– Det var virkelig ikke forventet at det skulle bli stort, sier Ayoub.

LES OGSÅ: Her går nesten alle i kirken – også muslimer

«Kan ikke muslimer gå i kirken, mamma?»

Ayoub er blant annet kjent i offentligheten som initiativtaker bak kampanjen #jegtaravstand, som oppfordret muslimer til å «rope høyt» og ta avstand fra terrorangrepene i Paris.

Hun hadde ikke tenkt på responsen da hun la ut dette innlegget, men kjente at hendelsen var så ubehagelig at hun måtte få det ut.

– Det plaget meg virkelig, for etter hun hadde ropt det etter meg, sa datteren min: «Kan ikke muslimer gå i kirken?» Det frustrerte meg. Jeg ønsker ikke at datteren min skal vokse med sånne tanker.

LES OGSÅ: 7 av to vil ha skolegudstjenester

Viktig allmenndannelse – også for muslimer

Dette er datteren Janets første år på skolebenken, på Ellingsrud i Oslo. Da hun gikk i barnehage i nærheten av morens jobb på Grønland tidligere, pleide barna ofte å dra i kirken da det nærmet seg jul. I tillegg til at de besøkte moskeen under muslimenes høytid id.

Ayoub ser besøkene som viktig allmenndannelse for barn som skal vokse opp i et mangfoldig etnisk og religiøst samfunn:

– Hvis vi skal få en generasjon som vokser opp med mer toleranse og forståelse overfor andre, må de også få sjansen til å lære seg om andre religioner og kulturer, sier hun.

Forloveden til Ayoub, Yousef Assidiq – kjent som tidligere radikalisert avhopper og grunnlegger av antiradikaliseringsorganisasjonen JustUnity, sier han er «utrolig stolt» av at Ayoub tør å stå opp for saken:

– Hun har bein i nesa. Men dette er så utrolig viktig. Veien mot et tolerant og aksepterende samfunn er at vi blir kjent med hverandre og hverandres verdier.

LES OGSÅ: Unge sier nei til skolegudstjeneste

Skulle gjerne fått mer informasjon

Ayoub selv tror det er stor forskjell på hva muslimer som kom hit for 20-30 år siden – som er vokst opp med norske juleritualer - og de som kommer i dag tenker om norske tradisjoner. Mange får ikke nok informasjon om hva det innebærer å gå på skolegudstjenester, tror Ayoub.

– På vår skole fikk vi kun et kort skriv om at den dagen vil det bli besøk i kirken klokken 9. Fulgt av en lapp man kunne sende inn med beskjed om at man ville fritas.

Hun synes det gjerne kunne blitt gitt ut mer informasjon om hvorfor man drar til kirken. Spesielt av hensyn til de foreldrene som ikke har kjennskap til skolegudstjenester i forbindelse med jula.

– Jeg har jo vokst opp her, og vet hvordan opplegget er, med sanger og så videre. Jeg har vært i kirker og synagoger, jeg vet at jeg ikke blir mindre muslim av det. Men de som ikke er oppvokst i Norge selv, eller ikke har vært her så lenge, vet jo ikke det.

LES OGSÅ: Jobber pengelense mot ekstremisme

Lærte av kirkens åpenhet

Som tidligere flyktning fra Libanon bærer hun også med seg en helt spesiell erfaring med omsorg fra kristne miljøer. Da en menneskesmugler stakk av med familiens penger da de hadde kommet til Italia under flukten, søkte de tilflukt i en kirke.

– Det var på den tiden det var ulovlig å være flyktning, vi gjemte oss der. Det kom en familie dit, og tok oss med seg hjem. Vi bodde der et helt år, frem til vi kom oss til Norge dit vi skulle, der tantene mine allerede bodde. Familien sendte oss i barnehage, vi feiret jul med dem. Den erfaringen har lært meg at kirken ikke hadde noen fordommer selv om vi var muslimer. De tok oss veldig godt imot, uansett.

LES OGSÅ: Moské med makt

Vil at datteren ikke skal tenke «helt firkantet»

Selv har hun ikke noe fasitsvar på hvordan skeptikerne i muslimske miljøer skal bli mindre skeptiske til skolegudstjenester. Men hun tror både muslimske miljøer selv, og skolen, kan ha en rolle å spille.

I de muslimske miljøene kan man for eksempel forklare hvorfor det er viktig å skulle lære om andre religioner selv om man er muslim, foreslår hun. Og forklare at det gjelder på samme måte som at norske barn lærer om islam og andre religioner i KRLE-timene. For skolenes del, kunne de for eksempel sendt ut mer utfyllende informasjonsskriv, sier hun.

– Jeg vil at datteren min skal lære om ulike religioner. Vi går i moskeen på fredager, og hun ser meg be hjemme, men jeg ønsker at hun skal finne ut av hva hun skal tro på selv. Vi bor jo i et samfunn der folk av alle slag og forskjellig tro lever side om side. Om man settes i stand til ikke å tenke helt firkantet rundt religion, gjør det at man senere kan leve sammen på en bedre måte.

[ LES MER OM SKOLEGUDSTJENESTER HER. ]