Unge sier nei til skolegudstjeneste

Denne saken ble først skrevet 20. november i år.

Et flertall av nordmenn er mot skolegudstjenester, viser en spørreundersøkelse TNS gallup har gjort for Humanistisk Ungdom. Et representativt utvalg på 2.029 personer over 18 år er blitt spurt om hvor enige de er i påstanden «Gudstjenester bør være lov i skoletiden».

Blant dem som hadde en mening om saken og som ikke stilte seg nøytrale, er det et flertall som er negative til skolegudstjenester. 56 prosent i denne gruppen er helt eller delvis uenig i at det bør være lov med gudstjenester i skoletiden (se faktaboks for flere tall).

LES OGSÅ: Staten anbefaler påmelding til skolegudstjenester

Motstanden er størst blant dem under 30 år. Her tilhører 66 prosent den gruppen som er motstandere av skolegudstjenester. Blant dem over 45 år er 55 prosent positive.

– Dette må skolene ta på alvor. De må lytte til de unge. Konsekvensen er at skolen bør avvikle skolegudstjenesten og finne arrangementer som alle kan delta på, sier leder for Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland.

LES OGSÅ: «Der ordningen skaper lokal splid, vil det være klokt å gjøre andre vurderinger.»

Klar oppfatning

Det er blant mennene vi finner størst motstand. Her er 57 prosent av dem som har gjort seg opp en mening helt eller delvis uenig i at gudstjenester bør være lov i skoletiden. Kvinnene er delt så å si på midten.

Et klart flertall blant de spurte har en tydelig mening om skolegudstjenestene. 62 prosent har svart at de er helt enig eller helt uenig i påstanden. Bare 18 prosent er delvis enig/uenig, 12 prosent er nøytrale og 7 prosent vet ikke.

DEBATT: Hvordan ville kristne likt å måtte søke fritak fra muslimsk bønn?

– Styrer ikke skolen etter meningsmålinger

Biskop i Bjørgvin bispedømme, Halvor Nordhaug, mener at man ikke skal vektlegge meningsmålingen.

– Man styrer ikke skolen etter meningsmålinger. Det er det politikere som gjør. Og både denne og forrige regjering legger opp til at skolen kan holde skolegudstjenester, sier Nordhaug om Humanistisk Ungdoms gallup.

Han tror svarene hadde vært annerledes med annen spørsmålsstilling.

– Jeg tror svarene ville vært mer positive dersom det hadde blitt informert om fritaksmuligheter. Påstanden i undersøkelsen kan minne om tvang, og nordmenn har en sunn skepsis til tvang.

Motsatt svar for to år siden

I 2013 spurte Vårt Land et representativt utvalg spørsmålet «Utdanningsdirektoratet sier ja til gudstjenester i skoletiden så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som skoleavslutning. Er du enig eller uenig i direktoratets holdning, eller har du ingen mening om dette?»

Da ble det et flertall for skolegudstjenester: 68 prosent var enig, 14 prosent uenig og 17 prosent hadde ingen mening.

LES OGSÅ: 7 av 10 vil ha skolegudstjenester

– Ladet spørsmål

– Tror du folk ville svart annerledes dersom frivilligheten var betonet, HU-leder Skjæveland?

– Jeg tror det hadde ført til et spørsmål som var veldig ladet, noe Vårt Land-undersøkelsen ble kritisert for, sier hun.

Skjæveland mener også at frivilligheten ikke alltid «ekte».

– Mange elever opplever press fra både medelever og lærere. Det er en generell forventning til at man skal delta. Det blir også sårt for mange å være den ene som sitter igjen på skolen.

LES OGSÅ: Krangler om meningsmåling

– Uheldig for kirken med dårlig alternativ

Nordhaugs erfaring fra Bjørgvin er at informasjon om fritak og alternativer stort sett fungerer godt.

– Det kan være varierende nivå på fritakstilbudet. Dersom elevene får en følelse av at alternativet er et oppbevaringstiltak, er det uheldig, ikke minst for kirken, sier biskop Nordhaug.

Han mener at kirken ikke er avhengig av skolegudstjenestene, men at den er en viktig tradisjonsformidler i adventstiden og er dermed godt begrunnet i skolens formål.

– Kan lære på andre måter

– Hvordan skal skoleelever lære hva en gudstjeneste er hvis man ikke besøker en, Skjæveland?

– På samme måte som de lærer om andre ting i skolen, gjennom undervisning. Jeg håper skolen har gode nok pedagogiske verktøy til det. Et annet aspekt er at skolegudstjenesten ikke skal være en del av KRLE-faget. Religionsutøvelse og forkynning skal holde utenfor faget.