TRONDHEIM: Kulturministeren vil ikke love Den norske kirke flere offentlige kroner ved overgangen til kirkelig selvråderett over pengesekken.
– Vi legger til grunn det nivået statens bevilgninger til kirken har nå, sa statsråd Linda Hofstad Helleland (H) i sin første tale til kirkens «storting».
Hun er den siste «kirkeministeren» før skillet mellom staten og Den norske kirke fra neste årsskifte blir formalisert. Det skjer ved at kirken blir et selvstendig rettssubjekt og de fleste sider ved det statlige kirkestyret avvikles.
– Det nye, konstitusjonelle grunnlaget for folkekirken i Norge ble lagt i 2012. Nå bekreftes Den norske kirke som en fri, selvstendig og ansvarlig kirkeorganisasjon. Dette er en milepæl eller et tusenårsmerke i forholdet mellom stat og kirke, sa Hofstad Helleland i folkekirkens øverste valgte organ.
LES OGSÅ: Spår tøff kamp om makt og penger
Taus om statsbudsjettet
De budsjettmessige konsekvensene for kirken vil hun ikke si noe om før statsbudsjettet legges fram til høsten.
Kirkerådet har gitt departementet beskjed om at de mener det trengs mange millioner kroner ekstra for å få til en god overgang og startpunkt for en mer fristilt, fortsatt offentlig finansiert folkekirke
– Jeg har registrert at Kirkerådet mener det er behov for en betydelig styrking av kirkeøkonomien. Deres forslag tar jeg med meg i budsjettarbeidet. Men jeg vil minne om at vi befinner oss i en økonomisk situasjon som tilsier strammere offentlige budsjetter, repliserte kulturministeren til dette.
– Er Kirkerådet skuffet over Linda Hofstad Hellelands signaler om fremtidig kirkeøkonomi, direktør Jens-Petter Johnsen?
– Statsråden bekrefter at kirken skal ha den økonomien vi har i dag. Vi hadde ikke ventet andre økonomiske signaler på nåværende tidspunkt; de kommer først i statsbudsjettet.
[ LES ALLE SAKENE OM KIRKEMØTET HER ]
Strammere tider
Johnsen har merket seg ministerens henvisning til at det nå generelt er en tid med strammere offentlige budsjetter.
– Vi ser at statsråden prøver å dempe forventningene. Men dette handler om politiske prioriteringer. Vi mener at Kirkerådet har oversendt god argumentasjon for at kirken får det som er nødvendig for en god og sunn økonomi, svarer kirkerådsdirektøren etter Hellelands tale.
Statsråden med ansvar for Den norske kirke, og nå også for tros- og livssynsfeltet forøvrig, la vekt på at endringene i relasjonen mellom staten og kirken som nå skjer, har store kirkehistoriske dimensjoner.
LES OGSÅ: Tviler på om homofili-avklaring gir ro i kirken
Linje fra kristningen av Norge
– Dere skal lede og styre Den norske kirke i det tiåret som historiebøkene kommer til å omtale som en viktig milepæl i Den norske kirkes rettshistorie. På linje med kristningen på 1000-tallet, reformasjonen på 1500-tallet og grunnlovens kirkebestemmelser fra 1814. Det som skjer nå, kan sees i et tusenårs, et hundreårs og et tiårs perspektiv, påpekte statsråden i talen til kirkemøte-medlemmene.
Kulturministeren minnet om at det første kirkemøtet i Norge ble holdt på Moster for snart 1000 år siden. Det var Olav, kongen, som kalte inn. Der ble den første kristenretten fastsatt. Kongen, kirken og folket skulle virke sammen på grunnlag av kristen tro og tradisjon.
– I de tusen år som har gått, har kristendommen preget samfunnet vårt på helt grunnleggende vis. Samtidig har konger og statsmakt spilt en betydelig rolle i utformingen av kirkens organisasjon. Forholdet har vært så nært at kirken, i hvert fall på sentralt nivå, har falt sammen med kongen og statsmakten, påpekte statsråden.
– Nå blir det et tydelig skille. Kirken blir, også i rettslig forstand, et eget subjekt – skilt fra staten. For første gang i kirkens tusenårige historie blir den en selvstendig rettslig størrelse. Det er et arbeid gjennom over 100 år med kirkelige reformer som er i ferd med å bli fullført.
Usikker på hva Kirkemøtet egentlig er? Sjekk vår interaktive grafikk.
Vil forandre for å bevare
Linda Hofstad Helleland mener at det er kirke og stat som skilles, ikke kirken og samfunnet.
– Tvert imot er formålet med reformen nettopp å bevare de nære båndene mellom Den norske kirke og det norske samfunnet. Målet er å forandre for å bevare. Vi ønsker å bevare grunnleggende trekk, verdier og tradisjoner som gjennom århundrene har formet våre fellesskap.