Nyheter

Spår tøff kamp om makt og penger

Kirkemøteveteran Ola T. Lånke er ikke sikker på om årets kirkemøte er det viktigste i historien. Han spår likevel tøffe tak om selvstendighet og kirkefinansiering.

– Saken om vigsel av likekjønnede må ikke få lov til å overskygge diskusjonen om de mange, store spørsmålene som går på kirkelige veivalg og ny kirkeordning, advarer Lånke.

Han peker på at Kirkemøtet er inne i en avgjørende fase i statens selvstendiggjøring av Den norske kirke.

– Dette veiskillet har mange konsekvenser og krever at Kirkemøtet må stupe inn i en enorm saksmengde. 70 av Kirkemøtets medlemmer er nye, og det er veldig mye å sette seg inn i, påpeker Lånke som i seks år, fram til årsskiftet, var leder i Nidaros bispedømmeråd og kirkemøtemedlem.

Mange unge

En enda lengre karriere i Den norske kirkes øverste valgte organ har Knut Lundby. Han synes det er bra at det i år har kommer inn mange nye og unge krefter i Kirkemøtet:

– Jeg ser fra vårt eget bispedømmeråd, Oslo‚ hvordan den nye sammensetningen er med på å fornye tenkning og forståelse av kirkens rolle i en ny, flerkulturell situasjon. Unge forstår dette bedre enn vi som har vært med lenge, mener Lundby.

– Men de nye får selvsagt en stor jobb med å sette seg inn i det som allerede er gjort særlig på området kirkeordning. Her er det en lang historie med mange detaljer, og nå skal Kirkemøtet gå videre i arbeidet med kirkens selvstendiggjøring fra staten.

LES OGSÅ: Tviler på om homofili-avklaring gir ro i kirken

Likestilte

Knut Lundby fremholder at nykommere og erfarne biskoper stiller på lik linje i Kirkemøtet.

– Det fine er å oppleve at mennesker med ulikt ståsted kan møtes med respekt i dette forumet, som er Den norske kirkes øverste organ.

– Hvorfor mener du at årets kirkemøte er spesielt viktig?

– Det viktigste er den såkalte veivalgsaken om fremtidig kirkeordning for en mer selvstendig kirke. Selv om jeg har vært med i dette gamet lenge, synes jeg det er vanskelig å se en god vei videre for kirken, en vei som fanger opp alle de hensyn som må tas. Jeg tenker også årets møte er viktig for å kunne forberede det enormt store økonomiske ansvaret som kirken nå får, svarer Lundby.

Må prioritere

Den norske kirke blir eget rettssubjekt i 2017. Det innebærer at den lutherske folkekirken blir mye mindre underlagt statlig styring, at blant andre prestene ikke lenger vil være statstjenestemenn, at en rekke lover ikke skal gjelde for dem lenger – og at nytt lovverk og en rekke nye bestemmelser og strukturer må på plass.

Det ligger an til fortsatt offentlig finansiering av Den norske kirke. Fram til nå har Kulturdepartementet fordelt statlige midler til kirkelige formål, men nå kirken selv ansvar og myndighet til å foreta prioriteringer og fordeling av statlige midler.

– Det blir kamp om penger, også mellom de ulike nivåene i kirken. Det synes jeg ikke kirken har tatt med størst alvor til nå, sier Ola T. Lånke. Han er teolog og kirkepolitiker, med lang fartstid som stortingspolitiker for KrF.

Usikker på hva Kirkemøtet egentlig er? Sjekk vår interaktive grafikk.

Bekymret

– Jeg er bekymret for kirkens økonomi. Den norske kirke har kommet i skade for å bli litt for avhengig av offentlige bevilgninger, og det ligger i mentaliteten at «vi får jo penger fra stat og kommune». Jeg tror man må være så realistiske at man ikke regner med at staten kommer til å plusse på rammene til kirken, sier Lånke.

– Hva er ditt beste råd til de nye medlemmene i Kirkemøtet?

– Løft blikket, og ikke fortap dere i de mange detaljene. Ha oppmerksomhet mot kirkens oppdrag, og hvordan Den norske kirke best kan være en Jesu Kristi kirke i årene fremover, anbefaler Ola T. Lånke.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter